§ 29-7b. Tvangsmulkt for å få pålegg gjennomført
- Tvangsmulkt presser fram at pålegg følges innen en frist.
- Den settes normalt samtidig med pålegget og løper fra fristoverskridelsen.
- Uten samtidig pålegg må det sendes eget forhåndsvarsel.
- Mulkten kan løpe fortløpende, som engangsbeløp eller begge deler, og går til staten.
§ 29-7b. Tvangsmulkt
Paragrafen gjelder tvangsmulkt, et pengebeløp som skal presse fram at et pålegg blir fulgt. Tilsynsmyndigheten kan fastsette den ved brudd på loven eller regler gitt i medhold av den, for å få gjennomført pålegg innen en bestemt frist.
Andre ledd sier når mulkten fastsettes. Normalt skjer det samtidig med pålegget om retting, og mulkten begynner å løpe når fristen for retting er overskredet. Fastsettes den ikke samtidig med pålegget, må du få et eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.
Tredje ledd sier hvordan mulkten kan utformes. Den kan løpe så lenge det ulovlige forholdet varer, den kan være et engangsbeløp, eller en kombinasjon av de to. Den rettes mot den som er ansvarlig for overtredelsen, og pengene går til staten.
Formålet er å få gjennomført pålegget innen fristen. Fordi mulkten begynner å løpe først når rettefristen er oversittet, har den som får pålegget mulighet til å rette uten å betale.
§ 29-7c gir i tillegg adgang til overtredelsesgebyr, som er en annen reaksjon enn tvangsmulkt. § 29-7 setter kravene til produkter. Siden regelen gjelder alle bestemmelser i loven, kan den også brukes ved brudd på tekniske krav som § 29-5 og § 29-6.
Eksempel: En ansvarlig får pålegg om å rette et ulovlig forhold innen en frist, og tilsynsmyndigheten fastsetter tvangsmulkt samtidig. Retter den ansvarlige ikke innen fristen, begynner mulkten å løpe. Beløpet går til staten.