§ 28-3. Bruk av nabogrunn til sikring og byggearbeid

Paragrafen lar kommunen åpne for at naboens grunn brukes når det er nødvendig for et byggeprosjekt. Den dekker to typer situasjoner. Den første er at et byggverk kan bli skadet av vann som siver inn, overvann, ras eller utglidning fra nabotomta. Da kan kommunen si ja til at det settes i gang forebyggende sikring på naboens grunn.

Den andre er at bygge- eller vedlikeholdsarbeid ikke lar seg gjøre uten å bruke litt av naboens areal, for eksempel som atkomst. Kommunen kan tillate det når arbeidet ikke kan utføres på annen måte, eller når andre løsninger etter dens skjønn (faglige vurdering) ville bli vesentlig dyrere. Bruken kan bare gå så langt som nødvendig. Kommunen kan også tillate at en skorstein som står inntil naboeiendommen festes til naboens vegg eller tak, eller at man kommer til skorsteinen over naboens tak.

Kommunen kan sette vilkår. Et eksempel er at tiltakshaveren på forhånd må stille sikkerhet, altså en garanti for at mulige skader blir dekket. Naboen har krav på erstatning for utgifter, skader og ulemper. Om nødvendig fastsettes beløpet ved skjønn. Skjønn er også tema i § 16-12.

Regelen kan også slå motsatt vei. Har naboen selv forsømt plikten til å lede bort vann eller forebygge ras og utglidning, og sikringen derfor er nødvendig, kan han ved skjønn pålegges å dekke tiltakshaverens kostnader, skade og ulempe.

Paragrafen henger sammen med § 28-2, som krever sikring før byggearbeid settes i gang, og § 28-1, som sier at grunn bare kan bebygges når den er trygg nok mot natur- og miljøfare. Videre i kapittelet gjelder § 28-4 gjerde og § 28-5 orden og sikring på ubebygd areal.

Eksempel: En tiltakshaver skal bygge et hus, og massene på nabotomta kan gli ut mot byggegrunnen. Kommunen kan tillate sikring på nabotomta, og naboen får erstatning. Har naboen forsømt plikten til å forebygge utglidning, kan han bli pålagt å bære kostnadene.