§ 14-4. Konsekvensutredning ved virkninger i andre land og på åpent hav

Paragrafen gjelder virkninger som går over landegrensen. Kan et tiltak eller en plan som behandles etter kapittel 14 gi store negative miljøvirkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet gi beskjed til myndighetene der. De skal også få mulighet til å delta i plan- eller utredningsprosessen.

Andre ledd gjelder tiltak i marine områder (havområder). Kan slike tiltak gi betydelig forurensning eller skadelige endringer i havmiljøet utenfor et lands myndighetsområde («nasjonal jurisdiksjon»), skal ansvarlig myndighet sørge for at nødvendig informasjon deles. Det skjer gjennom en internasjonal mekanisme for informasjonsutveksling, opprettet etter en avtale under havrettskonvensjonen om vern av havets biologiske mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon. Denne delingsplikten gjelder ikke Forsvarets aktiviteter, heller ikke når de utføres med statlige fartøy og luftfartøy i ikke-kommersiell tjeneste.

Paragrafen føyer seg inn i kapittel 14 om konsekvensutredning. § 14-1 fastsetter virkeområdet, og § 14-2 beskriver hvordan utredningsprosessen med melding, program og høring foregår. Det er i den prosessen myndigheter i andre stater skal få delta. § 14-3 krever at vedtaket viser hvordan virkninger og uttalelser er vurdert, og § 14-5 legger kostnadene på forslagsstilleren. § 14-6 gir Kongen adgang til å gi utfyllende regler i forskrift.

Eksempel: En plan kan få store negative miljøvirkninger i en annen stat. Ansvarlig myndighet varsler da myndighetene i den staten og lar dem delta i utredningsprosessen. Skal et tiltak i havet kunne skade havmiljøet utenfor nasjonal jurisdiksjon, deles nødvendig informasjon gjennom den internasjonale mekanismen.