§ 14-4. Konsekvensutredning ved virkninger i andre land og på åpent hav

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Kan et tiltak eller en plan gi store negative miljøvirkninger i en annen stat, skal myndighetene der varsles og få delta.
Kan tiltak i havområder skade havmiljøet utenfor nasjonal jurisdiksjon, skal informasjon deles gjennom en internasjonal mekanisme.
Forsvarets aktiviteter er unntatt fra delingsplikten.

Lovteksten ordrett

§ 14-4. Konsekvensutredninger ved grenseoverskridende virkninger og virkninger i marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon

Dersom tiltak eller planer som behandles etter dette kapitlet kan få vesentlige negative miljøvirkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet varsle berørte myndigheter i vedkommende stat og gi anledning til å medvirke i plan- eller utredningsprosessen etter disse bestemmelser.

Dersom tiltak som gjennomføres i marine områder, kan forårsake betydelig forurensning av eller vesentlige og skadelige forandringer i det marine miljøet i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, skal ansvarlig myndighet sørge for deling av nødvendig informasjon. Delingen skal skje gjennom Mekanismen for informasjonsutveksling, som er opprettet i medhold av Avtale om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon under Havrettskonvensjonen. Første og andre punktum gjelder ikke for Forsvarets aktiviteter, inkludert Forsvarets aktiviteter utført av statlige fartøy og luftfartøy i ikke-kommersiell tjeneste.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 14-4

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder virkninger som går over landegrensen. Kan et tiltak eller en plan som behandles etter kapittel 14 gi store negative miljøvirkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet gi beskjed til myndighetene der. De skal også få mulighet til å delta i plan- eller utredningsprosessen.

Andre ledd gjelder tiltak i marine områder (havområder). Kan slike tiltak gi betydelig forurensning eller skadelige endringer i havmiljøet utenfor et lands myndighetsområde («nasjonal jurisdiksjon»), skal ansvarlig myndighet sørge for at nødvendig informasjon deles. Det skjer gjennom en internasjonal mekanisme for informasjonsutveksling, opprettet etter en avtale under havrettskonvensjonen om vern av havets biologiske mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon. Denne delingsplikten gjelder ikke Forsvarets aktiviteter, heller ikke når de utføres med statlige fartøy og luftfartøy i ikke-kommersiell tjeneste.

Paragrafen føyer seg inn i kapittel 14 om konsekvensutredning. § 14-1 fastsetter virkeområdet, og § 14-2 beskriver hvordan utredningsprosessen med melding, program og høring foregår. Det er i den prosessen myndigheter i andre stater skal få delta. § 14-3 krever at vedtaket viser hvordan virkninger og uttalelser er vurdert, og § 14-5 legger kostnadene på forslagsstilleren. § 14-6 gir Kongen adgang til å gi utfyllende regler i forskrift.

Eksempel: En plan kan få store negative miljøvirkninger i en annen stat. Ansvarlig myndighet varsler da myndighetene i den staten og lar dem delta i utredningsprosessen. Skal et tiltak i havet kunne skade havmiljøet utenfor nasjonal jurisdiksjon, deles nødvendig informasjon gjennom den internasjonale mekanismen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →