§ 9-3. Beredskap mot bevisste anslag på innretninger

§ 9-3 pålegger rettighetshaveren (den som har fått tillatelse til petroleumsvirksomhet) å beskytte innretningene sine mot bevisste anslag - altså villede angrep, i motsetning til uhell eller naturhendelser. Plikten har to sider: rettighetshaveren skal sette i verk og holde i gang sikringstiltak som bidrar til å hindre slike anslag, og skal til enhver tid ha ferdige beredskapsplaner for hvordan man møter et anslag hvis det likevel skjer. I tillegg skal rettighetshaveren stille innretningene til disposisjon når offentlige myndigheter vil gjennomføre øvelser, og selv delta i øvelsene i den grad det er nødvendig - dette gjør at myndighetenes beredskap kan trenes opp under realistiske forhold. Departementet kan gi pålegg om at både sikringstiltakene og deltakelsen i øvelser faktisk blir gjennomført, slik at plikten ikke bare blir en formalitet på papiret.

Paragrafen står i kapittel 9 om særskilte krav til sikkerhet, og må leses i sammenheng med det generelle sikkerhetskravet i § 9-1, som krever at petroleumsvirksomheten skal ha et høyt sikkerhetsnivå som følger den teknologiske utviklingen. § 9-2 stiller et bredere krav om beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner som kan gi tap av liv, personskade, forurensning eller stor materiell skade, mens § 9-3 retter beredskapsplikten spesifikt mot bevisste anslag. Reglene om sikkerhetssoner rundt innretninger i § 9-4 og plikten til å stanse virksomheten ved fare- og ulykkessituasjoner i § 9-5 utfyller dette bildet av hvordan risiko skal håndteres. Kravet til sikkerhetsdokumentasjon i § 9-6 og kravet om at alle som deltar i petroleumsvirksomheten skal ha nødvendige kvalifikasjoner og opplæring i § 9-7 hører også til de samme sikkerhetsreglene. Sammen bygger disse paragrafene opp et system der forebygging, øvelser og dokumentasjon skal redusere risikoen for at bevisste anslag eller ulykker får store konsekvenser.