§ 6-2. Pantsettelse av utvinningstillatelser

§ 6-2 åpner for at en utvinningstillatelse kan brukes som sikkerhet for lån. Departementet må samtykke før rettighetshaver pantsetter hele tillatelsen, eller før den enkelte rettighetshaver pantsetter bare sin egen andel, og pantsettelsen skal være ledd i å finansiere virksomheten som er knyttet til tillatelsen. I særlige tilfeller kan departementet også godta at lånet dekker virksomhet under en annen tillatelse enn den som faktisk pantsettes, slik at finansieringen ikke trenger å være strengt avgrenset til ett enkelt prosjekt.

Når departementet samtykker i en pantsettelse, kan det samtidig love at et eventuelt tvangssalg eller tvangsbruk etter tvangsfullbyrdelsesloven vil kunne gjennomføres uten at selve vilkårene for tillatelsen endres. Dette gir banken eller andre panthavere en viktigere forsikring: de vet at pantet faktisk kan realiseres den dagen det trengs, uten at myndighetene i etterkant strammer inn tillatelsen og gjør sikkerheten mindre verdt. For at panteretten skal stå seg mot andre kreditorer, må den også registreres i Petroleumsregisteret; det er registreringen, og ikke pantsettelsesavtalen i seg selv, som gir rettsvern utad.

Bestemmelsen inngår i et lite system i kapittel 6. Registreringen som gir rettsvern, skjer i Petroleumsregisteret som departementet fører etter § 6-1, og hva panteretten egentlig omfatter av rettigheter knyttet til tillatelsen, er nærmere beskrevet i § 6-3. Går det mot tvangssalg fordi tillatelsen blir tilbakekalt eller oppgitt, er det § 6-4 som sikrer panthaveren varsel og en mulighet til å begjære tvangssalg før panteretten ellers ville bortfalt.