§ 6-1. Registrering av tillatelser i Petroleumsregisteret

§ 6-1 pålegger departementet å føre et eget register, Petroleumsregisteret, over alle utvinningstillatelser. Departementet kan i forskrift utvide registeret til også å omfatte særskilte tillatelser til anlegg og drift av innretninger etter § 4-3. Registeret er altså ikke bare en samling papirer; det er tenkt som en offentlig kilde til informasjon om hvem som har rettigheter knyttet til norsk sokkel.

I praksis gir hver tillatelse eget blad i registeret, og departementet fører en løpende dagbok over dokumentene som registreres. Departementet kan i forskrift regulere hvordan dagbok og register skal innrettes og føres, om meldeplikt for rettighetshaver ved overdragelse og andre endringer, og hvilke gebyrer som kan tas for registreringen. Reglene om tinglysing i kapittel 2 og 3 i tinglysingsloven gjelder tilsvarende, så langt de passer og loven her eller forskrifter i medhold av den ikke sier noe annet - det gir registreringen samme grunnleggende rettsvirkning som annen tinglysing, altså at rettigheter kan gjøres kjent og beskyttet overfor andre.

Registreringen er en forutsetning for reglene om pantsettelse videre i kapitlet: en pantsettelse av en tillatelse etter § 6-2 får rettsvern nettopp ved registrering i Petroleumsregisteret, og panteretten som beskrives i § 6-3 knytter seg til det som står registrert på tillatelsens blad. Er det tale om en særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger etter § 4-3 - for eksempel en rørledning eller et prosessanlegg som ikke hører til en bestemt utbyggingsplan - kan departementet bestemme i forskrift at også denne typen tillatelse skal inn i registeret. Skulle en tillatelse eller andel i den bli tilbakekalt mens den er pantsatt, er det opplysningene i registeret som gir panthaveren varsel etter § 6-4.