§ 63 d. Anerkjennelse av utenlandsk avgjørelse om europeisk patent
- Gir rettskraftige avgjørelser om retten til europeisk patent fra andre konvensjonsstater bindende virkning i Norge.
- Norske domstoler skal ikke overprøve avgjørelsens riktighet eller det utenlandske organets myndighet.
- To unntak: manglende forkynnelse for en part som ikke har imøtegått kravet, eller motstrid med en tidligere avgjørelse mellom samme parter.
- Henger sammen med § 63b om domsmyndighet og § 63c om avvisning ved dobbeltbehandling.
§ 63 d
- en som søker om europeisk patent og ikke har bestridt kravet godtgjør at dokumentet som påbegynte sak som nevnt i første punktum ikke ble fremlagt for vedkommende slik at denne kunne ta til motmæle, eller
- en søker godtgjør at avgjørelse som nevnt i første punktum er uforenlig med en annen avgjørelse avsagt i en stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen mellom de samme parter, og at denne saken ble igangsatt tidligere enn den som resulterte i avgjørelsen som kreves anerkjent.
Paragrafen gir en rettskraftig avgjørelse fra en annen stat som er med i den europeiske patentkonvensjonen, automatisk virkning i Norge når avgjørelsen gjelder retten til å få meddelt europeisk patent for et eller flere land nevnt i søknaden. Norske myndigheter skal legge den utenlandske avgjørelsen til grunn uten å prøve om den er riktig, og uten å vurdere om det utenlandske organet hadde myndighet til å avgjøre saken. Avgjørelsen mister likevel denne virkningen i to situasjoner. Den ene er at motparten, som ikke har imøtegått kravet, viser at dokumentet som satte i gang saken, aldri ble forkynt slik at vedkommende fikk mulighet til å forsvare seg. Den andre er at en søker viser at avgjørelsen strider mot en annen avgjørelse mellom de samme partene, truffet i en annen konvensjonsstat, og at denne andre saken ble reist først.
I praksis betyr bestemmelsen at man slipper å føre samme sak om oppfinnerretten på nytt i Norge etter at spørsmålet er endelig avgjort et annet sted i Europa. Systemet bygger på tillit mellom statene som er med i patentkonvensjonen: er saken en gang rettskraftig avgjort riktig sted, skal resultatet kunne fullbyrdes overalt uten ny prøving. Unntakene er snevre og skal beskytte parter som ikke fikk reell mulighet til å delta i den utenlandske saken, eller som allerede hadde en tidligere sak gående om det samme.
Bestemmelsen står i sammenheng med de øvrige reglene om internasjonale patenttvister. § 63b fastsetter når norsk domstol i utgangspunktet har myndighet i saker om retten til europeisk patent, mens § 63c avviser en norsk sak dersom samme tvist allerede er reist i utlandet - nettopp den situasjonen § 63d regulerer virkningen av når den utenlandske saken er avsluttet. § 63 samler for øvrig andre patentsøksmål ved Oslo tingrett, § 63e gjelder krav om oversettelse, og §§ 64 og 66 gjelder varsling av Patentstyret og oversending av dommer i patentsaker.