§ 63 b. Norsk domstol i tvist om europeisk patent
- Regulerer når norsk domstol kan behandle en tvist om retten til å få meddelt europeisk patent.
- Tre grunnlag: motpartens bopel i Norge, egen bopel kombinert med at motparten ikke bor i et konvensjonsland, eller avtale om norsk domstol.
- Egen regel for arbeidsgiver-arbeidstaker-tvister om oppfinnelser, styrt av hvor arbeidstakeren hovedsakelig arbeider.
- Henger sammen med reglene om avvisning, anerkjennelse av utenlandske avgjørelser og oversettelse i §§ 63c, 63d og 63e.
§ 63 b
- søksmål anlegges mot noen som søker om europeisk patent og har bopel eller hovedkontor i Norge,
- den som krever retten har bopel eller hovedkontor i Norge og søkeren ikke har bopel eller hovedkontor i en stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen, eller
- partene har avtalt skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, at søksmål skal reises ved norsk domstol.
- arbeidstageren hovedsakelig er sysselsatt i Norge, eller, dersom det ikke kan fastslås i hvilken stat vedkommende hovedsakelig er sysselsatt, arbeidstageren er tilknyttet forretningssted i Norge, eller
- partene har avtalt skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, at søksmål skal reises ved norsk domstol og slik avtale er i samsvar med den stats lov som får anvendelse på ansettelsesforholdet.
Dersom norsk lov gjelder for arbeidsavtalen kan det ikke gyldig avtales at søksmål som nevnt i leddet her skal reises ved utenlandsk domstol. I søksmål etter leddet her skal den stats rett der arbeidstageren hovedsakelig er sysselsatt, eller, dersom dette ikke kan fastslås, den stats rett der forretningssted som arbeidstageren er tilknyttet ligger, legges til grunn for avgjørelsen.
Paragrafen avgjør når en tvist om retten til å få meddelt et europeisk patent kan bringes inn for norsk domstol. Tre alternative grunnlag åpner for dette: at saken rettes mot en søker med bopel eller hovedkontor her i landet, at den som gjør krav på retten selv bor eller har hovedkontor i Norge og motparten ikke er hjemmehørende i noen annen konvensjonsstat, eller at partene på forhånd er blitt enige om norsk domstol - enten skriftlig eller muntlig med etterfølgende skriftlig bekreftelse. Loven har i tillegg en særregel for tvister mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om en oppfinnelse arbeidstakeren har gjort. Her er det stedet arbeidstakeren hovedsakelig utfører sitt arbeid som avgjør domsmyndigheten, eller - hvis dette ikke lar seg fastslå - hvilket forretningssted vedkommende er knyttet til. Partene kan avtale norsk domstol også her, men bare dersom avtalen er forenlig med den lovgivningen som ellers regulerer arbeidsforholdet. Gjelder norsk rett for arbeidsavtalen, kan en avtale om utenlandsk domstol i stedet ikke gjøres gyldig.
I praksis avgjør bestemmelsen om en norsk domstol i det hele tatt kan ta stilling til hvem som har krav på et europeisk patent, før spørsmålet eventuelt går videre til Det europeiske patentverket eller til utenlandske domstoler. Reglene bygger på at europeiske patentsøknader kan omfatte mange land samtidig, og at det derfor må finnes klare kriterier for hvilket lands domstol som skal løse en strid om oppfinnerretten.
Paragrafen må ses i sammenheng med § 63, som samler andre patentsøksmål ved Oslo tingrett. § 63c avviser en sak om retten til europeisk patent dersom samme tvist mellom de samme partene allerede er reist i et annet konvensjonsland. § 63d gir en utenlandsk avgjørelse om samme spørsmål bindende virkning i Norge under nærmere vilkår. § 63e åpner for at retten kan kreve oversettelse av søknaden eller patentskriftet når dette ikke foreligger hos Patentstyret. §§ 64 og 66 gjelder varsling av Patentstyret og oversending av dommer, og gjelder derfor patentsøksmål mer generelt.