§ 39 a. Begjæring om patentbegrensning

Patentloven·LOV-1967-12-15-9
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 39 a

En patenthaver kan begjære at patentkravene, og om nødvendig beskrivelsen, endres slik at patentvernets omfang begrenses (patentbegrensning).
Begjæring om patentbegrensning skal inngis skriftlig til Patentstyret. Begjæringen kan ikke fremsettes før innsigelsesperioden på ni måneder etter § 24 første ledd er utløpt og eventuelle innsigelser fremsatt i denne perioden er endelig avgjort. Er det reist søksmål om overføring av patentet eller er det tatt utlegg i det, kan begjæring om patentbegrensning ikke fremsettes før søksmålet er endelig avgjort eller utlegget er bortfalt. Dersom patenthaver begjærer eller har begjært begrensning eller opphevelse av et europeisk patent ved Det europeiske patentverket, skal Patentstyret stanse behandlingen av en begjæring som nevnt i første punktum inntil Det europeiske patentverket har truffet endelig avgjørelse i saken. Patentstyret gjenopptar deretter behandlingen av begjæringen, med mindre det var fullt samsvar mellom denne og begjæringen patenthaver fremsatte overfor Det europeiske patentverket.
Patenthaveren skal betale fastsatt begrensningsgebyr, ellers anses begjæringen som ikke innkommet.
Kilde: Lovdata — Patentloven § 39 a
Hva betyr dette?

§ 39a gir patenthaveren en mulighet til selv å be om at patentet begrenses – ved å endre patentkravene, og om nødvendig beskrivelsen, slik at patentvernets omfang blir snevrere enn det opprinnelig var (patentbegrensning). Begjæringen må sendes skriftlig til Patentstyret. Den kan likevel ikke fremmes før innsigelsesperioden på ni måneder etter § 24 er over, og eventuelle innsigelser som er kommet inn i denne perioden, er endelig avgjort. Er det reist søksmål om hvem som har rett til patentet, eller er det tatt utlegg i patentet, må også dette være avgjort eller falt bort før en begrensning kan begjæres. Har patenthaveren samtidig bedt Det europeiske patentverket om å begrense eller oppheve et tilsvarende europeisk patent, skal Patentstyret sette den norske saken på vent til den europeiske avgjørelsen foreligger, og deretter ta opp igjen behandlingen med mindre den norske begjæringen var helt i samsvar med den som ble fremsatt overfor det europeiske patentverket. Til slutt må patenthaveren betale et fastsatt begrensningsgebyr – uteblir betalingen, regnes begjæringen som om den aldri kom inn.

I praksis brukes ordningen når en patenthaver, gjerne etter å ha oppdaget svakheter ved eget patent eller mottatt kritikk fra andre, ønsker å snevre inn patentkravene fremfor å risikere at hele patentet blir kjent ugyldig. Ved å begrense kravene selv, kan patenthaveren beholde et gyldig, om enn snevrere, patent. Koblingen til Det europeiske patentverket er praktisk viktig for patenter som også finnes som europeiske patenter validert i Norge, slik at man unngår at det norske og det europeiske patentet ender opp med ulikt omfang.

§ 39a åpner kapittelets regler om patentbegrensning, og bygger videre på § 39 om at det er patentkravene som bestemmer vernets omfang. De neste paragrafene forklarer hvordan begjæringen behandles videre: § 39b beskriver hvilke undersøkelser Patentstyret gjør av de endrede kravene, § 39c hva som skjer hvis noe er til hinder for å imøtekomme begjæringen, § 39d adgangen til å klage, og § 39e kunngjøring av en begrenset patent. Fristen i § 39a knytter seg direkte til innsigelsesreglene i § 24, som gir enhver adgang til å fremme innsigelse mot et meddelt patent innen ni måneder og beskriver hvordan slike innsigelser behandles av Patentstyret.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i patentloven →
Gratis vurdering av din sak