§ 39 c. Mangler ved begjæring om patentbegrensning

§ 39c regulerer hva som skjer når det er noe i veien for å innvilge en begjæring om patentbegrensning. Har patenthaveren ikke fulgt de formelle kravene til begjæringen, eller finner Patentstyret av andre grunner at det er en hindring, skal patenthaveren varsles om dette og få en frist til enten å uttale seg eller rette opp mangelen. Følger ikke patenthaveren opp innen fristen – verken med en uttalelse eller en retting – skal begjæringen avslås, og dette skal patenthaveren allerede være gjort oppmerksom på i det første varselet fra Patentstyret. Mener Patentstyret, selv etter at patenthaveren har svart, at hindringen fortsatt er der, og patenthaveren har fått anledning til å uttale seg om nettopp den hindringen, skal begjæringen som hovedregel avslås – med mindre Patentstyret i stedet velger å ta kontakt med patenthaveren på nytt.

Bestemmelsen sikrer at patenthaveren får en reell mulighet til å rette formelle feil før en begjæring om begrensning avslås, samtidig som den gir Patentstyret en klar hjemmel til å avslutte saken dersom patenthaveren ikke bidrar til å rydde opp i manglene. I praksis vil patenthavere som får et slikt varsel, ofte justere de foreslåtte patentkravene for å møte Patentstyrets innvendinger, fremfor å risikere at hele begjæringen faller bort.

§ 39c er et bindeledd mellom § 39b, som beskriver hvilke undersøkelser Patentstyret gjør av begjæringen, og § 39d, som gir patenthaveren rett til å klage dersom den endelige avgjørelsen ikke går ut på begrensning slik det ble bedt om. Blir begjæringen til slutt innvilget, kunngjøres dette etter § 39e. Alt dette skjer innenfor rammen av § 39 og § 39a, som fastsetter at det er patentkravene som bestemmer vernets omfang, og at det er patenthaveren selv som må ta initiativ til en begrensning.