§ 2-6 a. Tilbakekreving av feilutbetalt reisestønad

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63

Kort oppsummert

Feilutbetalt reisestønad kan kreves tilbake når mottakeren forsto eller burde forstå feilen, eller selv ga uriktige opplysninger.
Hovedregelen er at kravet skal fremmes; særlige grunner kan gi lavere eller ingen krav, men ved forsett gjelder ikke det.
Vedtaket gir grunnlag for utlegg, og ved forsett eller grov uaktsomhet kommer 10 prosent rentetillegg.

Lovteksten ordrett

§ 2-6 a. Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

Er stønad etter § 2-6 utbetalt til noen som ikke hadde krav på den, kan stønaden kreves tilbake dersom mottakeren eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren, forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger.

Krav etter første ledd skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen. Dekkes ikke kravet hos mottakeren, kan det rettes mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren og som har utvist forsett eller uaktsomhet etter første ledd.

Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter første og andre ledd, med mindre særlige grunner taler mot det. Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen og om feilen helt eller delvis kan tilskrives et regionalt helseforetak eller en underliggende virksomhet. Tilbakebetalingskravet kan settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Har den som kravet retter seg mot opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.

Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløpet som er i behold når mottakeren blir kjent med feilen. Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, legges det blant annet vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen og om mottakeren har innrettet seg i tillit til den.

Vedtak om tilbakekreving etter denne paragrafen er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan innkreves ved trekk i senere dekning av utgifter etter § 2-6 med forskrifter. Krav inndrives av Innkrevingsmyndigheten, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Ved tilbakekreving etter første og andre ledd på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, beregnes et rentetillegg på 10 prosent av det beløpet som kreves tilbake.

Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 a

Hva betyr dette?

Paragrafen gjør det mulig å kreve tilbake reisestønad som er utbetalt til noen uten rett til pengene. Det gjelder når mottakeren, eller en som handlet for mottakeren, skjønte eller burde ha skjønt at utbetalingen var en feil. Det gjelder også når mottakeren selv har utløst utbetalingen ved å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, enten med vilje eller uaktsomt (uforsiktig).

Kravet rettes først mot den som fikk pengene. Blir ikke kravet dekket der, kan det gå videre mot den som handlet på mottakerens vegne, forutsatt at også denne personen var forsettlig eller uaktsom. Forsett betyr at man handler bevisst.

Hovedregelen er at kravet skal fremmes. Unntak gjelder når særlige grunner taler imot. Da ser man blant annet på hvor uaktsom den det gjelder var, hvor stort beløpet er, hvor lenge det er siden utbetalingen, og om det regionale helseforetaket eller en underliggende virksomhet har skyld i feilen. Kravet kan også settes lavere enn hele beløpet. Ved forsett er kravet ufravikelig, og beløpet kan ikke reduseres.

Har mottakeren fått beløpet i aktsom god tro (uten å ha skjønt at det var en feil), kan det likevel kreves tilbake. Kravet er da begrenset til det som fortsatt er i behold når mottakeren får vite om feilen. Ved vurderingen teller størrelsen på beløpet, hvor lang tid som har gått, og om mottakeren har innrettet seg etter pengene. Vedtaket om tilbakekreving gir grunnlag for utlegg uten at det trengs dom. Kravet kan trekkes fra senere stønad etter § 2-6, og Innkrevingsmyndigheten driver inn pengene med mindre departementet bestemmer noe annet. Ved forsett eller grov uaktsomhet legges det på et rentetillegg på 10 prosent av beløpet.

Paragrafen bygger på stønadsordningen i § 2-6 om dekning av utgifter til pasientreiser. Etter § 2-7 gjelder forvaltningslovens kapittel IV og V for vedtak om tilbakekreving, men ikke for andre vedtak i kapittelet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →