§ 4-16. Bortfall av panterett i patent og varemerke
- § 4-16 regulerer når panterett i patent, varemerke eller planteforedlerrett faller bort.
- Bortfall skjer blant annet ved overføring til rette innehaver, ugyldighet eller manglende betaling av avgift.
- Panthaveren kan da kreve pantekravet innfridd.
- Reglene gjelder tilsvarende for panterett i lisens.
§ 4-16. Bortfall av panteretten m.m
- blir overført til en annen fordi pantsetteren ikke har retten til oppfinnelsen, varemerket eller plantesorten, eller
- blir endelig henlagt eller avslått.
Det samme gjelder når et europeisk patent som er meddelt på grunnlag av en søknad som nevnt i § 4-11 første ledd bokstav c, ikke blir gjort gjeldende her i riket.
- blir overført til en annen fordi pantsetteren ikke har retten til oppfinnelsen, varemerket eller plantesorten,
- blir satt til side som ugyldig,
- opphører å gjelde fordi innehaveren har unnlatt å betale årsavgift eller fornyelsesavgift uten at panthaveren har gitt samtykke til det,
- opphører etter planteforedlerloven § 18, eller
- slettes etter varemerkeloven §§ 36 eller 37.
§ 4-16 bestemmer når en panterett i patent, varemerke, supplerende beskyttelsessertifikat eller planteforedlerrett faller bort, slik at panthaveren i stedet kan kreve pantekravet gjort opp. Første ledd gjelder søknader: overføres en pantsatt patentsøknad, varemerkesøknad eller søknad om planteforedlerrett til en annen fordi pantsetteren ikke hadde retten til oppfinnelsen, varemerket eller plantesorten, eller blir søknaden endelig avslått eller henlagt, faller panteretten bort. Annet ledd gjelder tilsvarende når selve den registrerte rettigheten - patentet, varemerket, sertifikatet eller planteforedlerretten - overføres av samme grunn, kjennes ugyldig, faller bort fordi årsavgift eller fornyelsesavgift ikke er betalt uten panthaverens samtykke, opphører etter reglene i planteforedlerloven § 18, eller slettes etter reglene i varemerkeloven § 36 eller varemerkeloven § 37. Tredje og fjerde ledd gir panthaveren rett til å kreve pantekravet innfridd også når innehaveren gir avkall på rettigheten uten samtykke, eller når et supplerende beskyttelsessertifikat faller bort fordi markedsføringstillatelsen er tilbakekalt. Femte ledd lar de samme reglene gjelde for panterett i lisens.
I praksis rammer bestemmelsen situasjoner der grunnlaget for panteretten forsvinner uten at panthaveren har noen innflytelse på det. Har for eksempel en bedrift pantsatt et varemerke til sikkerhet for et lån, og varemerkeregistreringen senere slettes fordi merket ikke har vært i bruk de siste fem årene etter reglene i varemerkeloven § 37, mister panthaveren sikkerheten sin i varemerket. Da gir § 4-16 panthaveren rett til å kreve resten av lånet innfridd med en gang, i stedet for å sitte igjen uten sikkerhet.
Bestemmelsen henger sammen med § 4-11 om hva som kan pantsettes av patent- og varemerkerettigheter, og § 4-13 om pantsettelse av planteforedlerrett, siden det er disse rettighetene som kan falle bort etter reglene her. Den viser også til § 4-15 om avhendelse og lisensiering av slike rettigheter, og til § 4-17 om avtalt realisasjon av pantet. Sjette ledd viser for øvrig til § 1-9 om forfall av pantekrav ellers i loven, men gjør unntak for regelen om forfall ved tap eller skade på pantet, siden den ikke passer for immaterielle rettigheter.