§ 4-1. Pant i verdipapirer og finansielle instrumenter

§ 4-1 åpner for å pantsette verdipapirer som håndpant. Som verdipapir regnes blant annet omsetningsgjeldsbrev og lignende dokumenter, samt omsetningspapirer som gir eierandel i et selskap. Fordi håndpant er hovedformen for rettsvern her, gjelder reglene om håndpant i § 3-2 andre til fjerde ledd tilsvarende: pantet må enten overleveres til panthaveren, eller den som allerede sitter med papiret må få melding om pantsettelsen. Paragrafen åpner også for to andre måter å sikre pant i finansielle verdier på. Er de finansielle instrumentene i stedet registrert i en verdipapirsentral som har Norge som hjemland, skjer pantsettelsen ved at retten registreres direkte hos sentralen selv. En livsforsikring kan på lignende vis pantsettes ved at panteretten føres inn i livsforsikringsregisteret.

I praksis er håndpant i verdipapirer en klassisk sikringsform, mens registrering hos en verdipapirsentral er den vanlige løsningen for dematerialiserte finansielle instrumenter som aksjer og obligasjoner registrert elektronisk, siden slike instrumenter ikke lenger finnes som fysiske dokumenter man kan overlevere. Registrering av pant i en livsforsikring gir tilsvarende notoritet ved at banken eller kreditor kan se at forsikringen er beheftet, uten å måtte holde selve forsikringsbeviset fysisk.

§ 4-1 er den første av flere paragrafer i kapittel 4 om pant i ulike typer papirer og krav. Naboparagrafene bygger videre på samme mønster: § 4-2 gjelder innløsningspapir som ikke er verdipapir, § 4-2a gjelder aksjer som ikke er registrert i en verdipapirsentral, og § 4-2b gjelder medlemskap i samvirkeforetak. Til sammen dekker disse reglene de fleste formene for finansielle rettigheter en virksomhet eller privatperson kan stille som sikkerhet.