§ 1-14. Retten til å utløse en annen panthaver

§ 1-14 gir regler om utløsning: retten en panthaver eller eier har til å tre inn og overta en annen panthavers stilling ved å gjøre opp kravet fullt ut. Har en panthaver satt i gang inndrivelse, enten ved å varsle eller ved å begjære tvangsdekning i pantet, kan andre panthavere som har rett i det samme objektet, kreve å få utløse ham - altså overta fordringen og panteretten hans - mot å betale ham fullt oppgjør. Andre ledd gir en tilsvarende rett til den som har en dårligere prioritert pant- eller tilbakeholdsrett i et formuesgode som ikke står i et realregister: har kravet til den bedre prioriterte panthaveren blitt misligholdt, kan den etterstående kreve også denne utløst ved fullt oppgjør, selv om vedkommende ikke selv har startet inndrivelse.

Tredje ledd løser situasjonen der flere ønsker å utløse samtidig: den best prioriterte av dem som vil tre inn, går foran de andre, og en dårligere prioritert panthaver kan ikke kreve å utløse en bedre prioritert panthaver som selv ønsker å utløse ham i stedet. Vil ingen av panthaverne benytte seg av utløsningsretten, kan til slutt eieren av pantet selv kreve å få gjøre opp og utløse panthaveren - men bare dersom eieren ikke er den som hovedsakelig skylder pantekravet, altså typisk når eieren har stilt pant for andres gjeld.

Utløsningsretten henger nøye sammen med reglene om prioritet mellom flere panteretter i § 1-13 og om fellespant i § 1-12, som begge forutsetter et system der flere kan ha rettigheter i det samme formuesgodet samtidig. Ordningen gir panthavere med svakere prioritet, og i siste instans eieren selv, en mulighet til å stanse en inndrivelse som ellers kunne gått ut over deres egen stilling, ved selv å tre inn og gjøre opp for den som har startet prosessen.