§ 5-2. Studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring

Paragrafen deler den videregående opplæringen i to hovedspor: studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Sporene har ulik lengde og ulik oppbygging. Det studieforberedende sporet går over tre år, og eleven er på skole hele tiden. Det yrkesfaglige sporet er som regel delt i to like deler. Først kommer to år som elev, deretter to år med læretid i en bedrift. Ordet «til vanleg» i loven viser at to pluss to er hovedmodellen, ikke et absolutt krav i alle tilfeller.

Eksempel: En elev har fullført grunnskolen og velger et yrkesfaglig program. Hun går to år på skole og får deretter læretid i en bedrift. En annen elev velger et studieforberedende program og er elev i alle tre årene. Begge er i den videregående opplæringen, men de går ulike veier gjennom den.

Paragrafen sier ingenting om hvem som har rett til plass. Det står i § 5-1, som gir rett til videregående opplæring til den som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring. Fylkeskommunen har ansvaret for å bygge ut tilbudet og skal legge stor vekt på hva samfunnet trenger av kompetanse, jf. § 5-3. Innholdet i opplæringen må følge målene, prinsippene og fag- og timefordelingen som § 5-4 peker på. Læretiden i bedrift henger sammen med § 5-6: Den som oppfyller vilkårene for å bli formidlet til læretid, har rett til læreplass, og får fylkeskommunen ikke ordnet det, skal søkeren få et annet tilbud på videregående trinn 3. Elever og lærlinger kan skifte program gjennom retten til omval i § 5-5. Den som har bestått fag- og yrkesopplæring, kan bygge på til generell studiekompetanse etter § 5-7. Opplæringen skal være gratis etter § 5-8, men fylkeskommunen kan kreve at eleven selv dekker personlig utstyr.