§ 19-2. Hvordan opplæring for voksne skal organiseres
- Voksne skal ha et eget opplæringstilbud, atskilt fra tilbudet til barn og ungdom.
- Tilbudet skal passe livssituasjonen deres, og fjernundervisning er tillatt.
- Kommunen og fylkeskommunen kan bruke andre, som studieforbund, til å gi opplæringen.
- Dokumentasjon av opplæringen kan ikke overlates til andre.
§ 19-2. Organisering av opplæringa for vaksne
Paragrafen sier hvordan opplæringen for voksne skal legges opp. Voksne skal ikke undervises sammen med barn og ungdom i vanlige klasser. Både forberedende og videregående opplæring for voksne skal være et eget tilbud, bygget for voksne.
Tilbudet skal passe livssituasjonen til deltakerne. Mange voksne har jobb, familie eller lang reisevei, og da kan undervisningen gis som fjernundervisning. Dette er et konkret virkemiddel loven peker på for å gjøre opplæringen tilgjengelig. Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret, men de kan la andre gjøre selve jobben. Studieforbund er nevnt som eksempel på en slik aktør. Kommunen eller fylkeskommunen kan altså kjøpe eller bestille opplæring fra en organisasjon.
Det er en grense for hvor mye som kan flyttes over. Kommunen og fylkeskommunen kan ikke la andre dokumentere opplæringen. Kravet om dokumentasjon er regulert i § 19-1, der voksne får rett til individuell vurdering og dokumentasjon av opplæringen.
Eksempel: En fylkeskommune lar et studieforbund holde kurs for voksne i videregående opplæring. Det er lovlig. Men det er fylkeskommunen selv som må utstede dokumentasjonen på det deltakerne har lært.
Paragrafen inngår i kapitlet om voksenopplæring. Voksne har plikt til å møte og delta aktivt etter § 18-11, og reglene om gratis opplæring i § 18-9 gjelder også dem. Andre regler i kapitlet gir konkrete rettigheter, som tilpasset opplæring i § 19-5 og valg av målform i § 19-3.