§ 12-8. Tvangsmulkt for å sikre vedtak om skolemiljø
- Tvangsmulkt skal sikre at kommunen gjennomfører statsforvalterens vedtak etter § 12-6.
- Mulkten løper fra fristen er brutt og til vedtaket er oppfylt, og går til statskassen.
- Den får ikke virkning hvis det er umulig å følge vedtaket uten at den ansvarlige kan lastes.
- I særlige tilfeller kan mulkten settes ned eller falle bort.
§ 12-8. Tvangsmulkt
Tvangsmulkt er et pressmiddel: et beløp som løper helt til en plikt er oppfylt. Her brukes det for å få kommunen eller fylkeskommunen til å gjennomføre et vedtak som statsforvalteren har fattet om skolemiljø etter § 12-6. Både statsforvalteren og klageinstansen kan ilegge mulkten, samtidig med vedtaket eller senere.
Mulkten får virkning først når kommunen eller fylkeskommunen har brutt fristen for å gjennomføre vedtaket. Den løper til vedtaket er oppfylt. I vedtaket om mulkt kan det settes en senere frist enn den som ble satt etter § 12-6. Er det umulig å følge vedtaket, og den ansvarlige ikke kan lastes for det, får mulkten ingen virkning.
Mulkten går til statskassen, ikke til eleven. I særlige tilfeller kan den settes ned eller falle bort. Avgjørelsen om mulkt behandles etter reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V. Departementet kan gi forskrift om hva slags mulkt som kan brukes og hvor stor den skal være.
Tvangsmulkt er siste ledd i en kjede. Plikten til å sikre skolemiljøet står i § 12-4. Kommer det en melding, avgjør statsforvalteren etter § 12-6 om skolen har oppfylt pliktene, og kan pålegge kommunen å rette opp. Mulkten sikrer at et slikt pålegg blir fulgt. Ved siden av kommer straff for enkelte brudd (§ 12-9) og regler om bevisbyrde i erstatningssaker (§ 12-10). Eksempel: statsforvalteren pålegger en kommune å gjennomføre tiltak innen en frist. Går fristen ut uten at det skjer noe, kan mulkt begynne å løpe.