§ 73. Tvangsmulkt etter naturmangfoldloven

§ 73 gir myndigheten adgang til å fastsette tvangsmulkt for å sikre at reglene i naturmangfoldloven, eller vedtak gitt med hjemmel i den, faktisk blir fulgt. Tvangsmulkt er en økonomisk reaksjon som skal presse frem retting, ikke en straff for noe som allerede har skjedd. Mulkten kan fastsettes så snart et brudd er oppdaget, men begynner først å løpe dersom den ansvarlige ikke retter forholdet innen fristen myndigheten har satt.

I praksis kan mulkten også fastsettes på forhånd dersom det foreligger særlige grunner, og løper da fra det øyeblikket et eventuelt brudd starter. Myndigheten kan velge om mulkten skal løpe så lenge det ulovlige forholdet varer, eller om den skal forfalle for hver enkelt overtredelse – og dermed tilpasse virkemiddelet til hvor alvorlig og gjentakende bruddet er. Mulkten løper likevel ikke dersom det er umulig å etterleve pålegget av grunner den ansvarlige ikke rår over. Mulkten rettes normalt mot den som faktisk er ansvarlig for overtredelsen. Skjer overtredelsen på vegne av et selskap, en stiftelse eller et offentlig organ, er det som hovedregel dette som får mulkten, og inngår selskapet i et konsern, kan påløpt mulkt også kreves inn hos morselskapet.

Tvangsmulkt er ett av flere virkemidler i håndhevingskapitlet, og supplerer retteplikten i § 69 og myndighetens adgang til selv å gjennomføre tiltak etter § 71 dersom pålegg ikke etterkommes. Der tvangsmulkt er ment å presse frem at noe blir gjort, er overtredelsesgebyr etter § 74 og straff etter § 75 reaksjoner på det som allerede har skjedd.