§ 69. Retting og avbøtende tiltak ved skade på naturen

Naturmangfoldloven·LOV-2009-06-19-100

Kort oppsummert

§ 69 gir myndigheten hjemmel til å pålegge retting eller stans av forhold som strider mot naturmangfoldloven.
Den ansvarlige skal selv hindre videre forringelse og om mulig gjenopprette tidligere tilstand.
Plikten faller bort dersom utbedring er særlig urimelig ut fra kostnader, skyld og økonomi.
FinKN-saker om parkslirekne viser at plikten dreier seg om å holde planten under kontroll, ikke nødvendigvis fjerne den helt.

Lovteksten ordrett

§ 69. Retting og avbøtende tiltak

Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven.

Den som ved å overtre loven eller vedtak med hjemmel i loven forårsaker fare for forringelse av naturmangfoldet, skal sette i verk tiltak for å forhindre at slik forringelse skjer. Har forringelsen allerede inntrådt, gjelder plikten hindring av ytterligere forringelse og – om mulig – gjenoppretting av den tidligere tilstand for mangfoldet ved oppsamling, rydding, fjerning, planering eller andre egnede tiltak. Tiltak som i seg selv kan medføre miljøforringelse av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke av myndigheten etter loven eller pålegg etter første ledd.

Plikten til forebygging, utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningene av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling, ville være særlig urimelig.

Tiltak etter denne paragrafen kan gå ut på avliving av fremmede organismer som overtredelsen gjelder, eller tilbakeføring av levende organismer til opprinnelsesstedet.

Kilde: Lovdata — Naturmangfoldloven § 69

Hva betyr dette?

§ 69 er hovedregelen om at den som bryter naturmangfoldloven, eller vedtak gitt med hjemmel i den, kan bli pålagt å rette opp forholdet eller stanse det. Har bruddet ført til fare for at naturen forringes, skal den ansvarlige selv sette i gang tiltak for å hindre at forringelsen skjer. Har skaden allerede oppstått, omfatter plikten både å hindre at den blir verre og – så langt det er mulig – å gjenopprette tilstanden slik den var, for eksempel ved opprydding eller fjerning av det som har forårsaket skaden. Tiltak som i seg selv kan skade miljøet, krever likevel samtykke fra myndigheten eller et eget pålegg.

Plikten er ikke ubegrenset. Kostnader og virkninger av tiltakene, hvor alvorlig miljøskaden er, og overtrederens skyld og økonomi skal veies opp mot hverandre – er utbedring særlig urimelig, faller plikten bort. Tiltak etter paragrafen kan gå langt: loven åpner for å avlive fremmede arter som overtredelsen gjelder, eller å flytte levende organismer tilbake dit de kom fra. I flere saker fra Finansklagenemnda har spørsmålet vært om en selger eller eier har brutt plikten etter § 69 til å holde parkslirekne, en svartelistet plante, under kontroll. I to saker fikk kjøperen medhold og prisavslag fordi tomten var vesentlig påvirket av planten (FinKN 2024-163 og FinKN 2024-164), mens kjøperen i en tredje sak ikke fikk medhold fordi omfanget av planten ikke var sannsynliggjort (FinKN 2026-172). Sakene viser at plikten etter § 69 gjelder å holde planten i sjakk, ikke nødvendigvis å fjerne den helt.

§ 69 er utgangspunktet for hele håndhevingskapitlet. Blir pålegget ikke fulgt, kan myndigheten sørge for at tiltakene gjennomføres direkte etter § 71, om nødvendig ved å bruke den ansvarliges eller andres eiendom, jf. § 72. Har lovlig virksomhet ført til uforutsette konsekvenser for naturen, gjelder i stedet den noe mildere plikten i § 70. Ved siden av rettingsplikten kan myndigheten også bruke tvangsmulkt etter § 73, overtredelsesgebyr etter § 74 eller anmelde forholdet, som kan lede til straff etter § 75.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i naturmangfoldloven →