§ 72. Bruk av andres eiendom ved gjennomføring av tiltak

§ 72 gir myndigheten adgang til å bruke fast eiendom for å gjennomføre tiltak etter §§ 69, 70 eller 71. Utgangspunktet er den ansvarliges egen eiendom, men om nødvendig kan også andres eiendom brukes, for eksempel for å komme til et skadested eller frakte utstyr. Blir andres eiendom brukt på denne måten, har eieren krav på erstatning fra den ansvarlige for tap som skyldes skaden og ulempen bruken medfører, og staten garanterer for at beløpet faktisk blir betalt.

I tillegg åpner paragrafen for at myndigheten kan bruke motorkjøretøy på eiendom utenfor selve verneområdet, dersom det er nødvendig for å gjennomføre skjøtselstiltak. Slike skjøtselstiltak er nærmere regulert i § 47, som blant annet gjelder fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep i verneområder. Bestemmelsen viser at hensynet til effektiv gjennomføring av miljøtiltak i noen tilfeller går foran den vanlige retten til å bestemme over egen eiendom, men samtidig sikrer loven at den som rammes, får dekket sitt økonomiske tap.

§ 72 er et praktisk verktøy som utfyller reglene om retting og direkte gjennomføring. Den henger sammen med plikten til å rette eller stanse ulovlige forhold etter § 69, plikten til å håndtere uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet etter § 70, og myndighetens adgang til selv å gjennomføre tiltak etter § 71 dersom pålegg ikke følges. Uten adgangen i § 72 til å bruke andres eiendom, ville gjennomføringen av tiltak etter disse paragrafene i praksis kunne stanse opp der den ansvarliges egen eiendom ikke strekker til.