§ 52. Utvalgte naturtyper

Paragrafen åpner for at Kongen kan løfte bestemte naturtyper opp til en egen, sterkere status som «utvalgt naturtype» ved forskrift, for hele landet eller for deler av det. En slik forskrift kan også presisere nøyaktig hvilke forekomster av naturtypen som omfattes av det særskilte regelverket i kapittel VI. Blant momentene som kan telle ved en slik utvelgelse, er om Norge har en betydelig andel av naturtypens samlede utbredelse i verden, og om naturtypen har stor betydning for arter som har fått status som prioriterte etter loven. Foreligger det vitenskapelig dokumentasjon på at en naturtype er i en tilstand eller utvikling som klart bryter med målet i § 4, plikter myndighetene å vurdere om det bør gis forskrift - enten på eget initiativ eller etter krav fra en organisasjon eller andre med rettslig interesse i saken.

Der utvelgelsen av en naturtype forutsetter aktiv skjøtsel eller andre løpende tiltak for at naturtypen skal bestå - for eksempel rydding, beite eller kontrollert brenning - skal staten legge frem en handlingsplan for å følge opp dette. I praksis betyr det at status som utvalgt naturtype ikke bare er en vernebetegnelse, men også et løfte om at det offentlige skal bidra aktivt til å ta vare på forekomstene, i tillegg til de begrensningene som legges på andre gjennom meldeplikter og krav til hensyn.

§ 52 er inngangsporten til hele kapittel VI om utvalgte naturtyper, og de øvrige paragrafene bygger direkte på forskriften som gis her. § 53 forklarer den generelle betydningen av at en naturtype er utvalgt, blant annet gjennom skjerpet aktsomhetsplikt og krav om å klarlegge konsekvenser før inngrep. §§ 54 og 55 pålegger dem som driver skogbruk og jordbruk, å melde fra til kommunen før tiltak som berører slike forekomster. § 56 stiller krav til kunngjøring og klagebehandling når det gis tillatelse til tiltak i en utvalgt naturtype, og § 56a forbyr i tillegg næringsmessig uttak av myr til torvprodukter, med visse unntak. Til sammen utgjør disse bestemmelsene et sammenhengende system som utløses av forskriften Kongen kan gi etter § 52.