§ 53. Hva vernet som utvalgt naturtype betyr

Naturmangfoldloven·LOV-2009-06-19-100

Kort oppsummert

Status som utvalgt naturtype gir forekomstene et skjerpet vern gjennom aktsomhetsplikten og all offentlig myndighetsutøvelse.
Før inngrep skal konsekvensene for naturtypen klarlegges, og Kongen kan gi forskrift om konsekvensanalyser.
Kommunen kan utvide de samme reglene til andre naturtyper lokalt, og det offentlige kan avtale skjøtsel med grunneier.
En rettslig bindende arealplan vedtatt etter forskriften kan gå foran de generelle hensynsreglene.

Lovteksten ordrett

§ 53. Utvelgingens generelle betydning

Ved utøving av aktsomhetsplikten etter § 6 skal det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand.

Ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås. Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. Kongen kan gi forskrift om utføring og behandling av en slik konsekvensanalyse.

Ved vurderingen av om den utvalgte naturtypes utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av en slik forekomst.

Rettslig bindende plan etter plan- og bygningsloven som avklarer arealbruken for en forekomst av en utvalgt naturtype og som er vedtatt etter at forskrift etter § 52 er gitt, går foran reglene i første til tredje ledd.

Kommunen kan ved forskrift bestemme at reglene i §§ 53 til 56 også skal gjelde for kommunens forvaltning av forekomster av andre nærmere bestemte naturtyper i kommunen.

Det offentlige kan inngå nærmere avtale med grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av en forekomst av en utvalgt naturtype.

Kilde: Lovdata — Naturmangfoldloven § 53

Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer hva det egentlig innebærer at en naturtype er utpekt som utvalgt etter § 52. Etter den generelle aktsomhetsplikten i § 6, og i all offentlig myndighetsutøvelse - som tildeling av tilskudd og forvaltning av fast eiendom - må forekomster av den utvalgte naturtypen tillegges egen vekt, slik at verken utbredelsen eller den økologiske tilstanden svekkes. Skal noen gjøre et fysisk inngrep der en utvalgt naturtype finnes, må virkningene for naturtypen være klarlagt på forhånd, og Kongen kan gi forskrift om hvordan en slik konsekvensutredning skal gjennomføres og behandles. Når myndighetene vurderer om utbredelsen eller tilstanden faktisk forringes, skal det legges vekt på hvor mye forekomsten betyr for naturtypens samlede utbredelse og kvalitet, og på om et lignende areal for naturtypen kan skapes eller bygges opp et annet sted i stedet. Den som står bak et tiltak, kan i så fall pålegges å dekke rimelige kostnader til å sikre eller utvikle et slikt annet område.

I praksis gir dette kommunene et handlingsrom: de kan ved egen forskrift bestemme at de samme reglene om hensyn, konsekvensutredning og skjøtsel som gjelder for utvalgte naturtyper etter §§ 53 til 56, også skal gjelde for andre naturtyper kommunen selv peker ut lokalt. Samtidig kan det offentlige inngå avtale direkte med en grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av en forekomst, slik at ivaretakelsen skjer i samarbeid fremfor gjennom pålegg. Har et område derimot fått en rettslig bindende arealplan etter plan- og bygningsloven som avklarer bruken, og planen er vedtatt etter at forskriften om utvalgt naturtype forelå, går denne planen foran de generelle hensynsreglene i paragrafens første til tredje ledd.

§ 53 gir selve innholdet til den statusen som følger av forskriften etter § 52, og de påfølgende paragrafene bygger videre på dette: §§ 54 og 55 pålegger melding til kommunen før skogbruks- og jordbrukstiltak som berører en forekomst, nettopp fordi kommunen da skal vurdere tiltaket etter kriteriene i § 53 andre og tredje ledd. § 56 stiller krav til kunngjøring og klagebehandling når det gis tillatelse til tiltak i en slik forekomst. Uten reglene i § 53 ville altså forskriften om utvalgte naturtyper stått uten et felles sett av hensyn og vurderingstemaer som de andre paragrafene i kapitlet kan vise til.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i naturmangfoldloven →