§ 23. Utpeking av prioriterte arter
- Kongen i statsråd kan utpeke arter som prioriterte gjennom forskrift.
- Kriteriene er bestandssituasjon, Norges andel av utbredelse eller genetikk, og internasjonale forpliktelser.
- Myndighetene skal vurdere prioritering når dokumentasjon viser at forvaltningsmålet ikke nås.
- Departementet kan oppheve prioriteringen når bestandsmålet er nådd.
§ 23. Prioriterte arter
- arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i § 5 første ledd,
- arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller
- det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten.
Paragrafen gir Kongen i statsråd hjemmel til å utpeke bestemte arter som «prioriterte arter» gjennom forskrift. Tre hensyn kan begrunne en slik utpeking: at artens bestandssituasjon eller -utvikling går imot forvaltningsmålet for arter, at Norge huser en vesentlig del av artens naturlige utbredelse eller av dens genetiske særtrekk, eller at Norge har internasjonale forpliktelser knyttet til arten. I sjø brukes likevel bare det siste av disse tre kriteriene i særlige tilfeller. Foreligger det vitenskapelig dokumentasjon på at en art har en tilstand eller utvikling som klart bryter med forvaltningsmålet, skal myndighetene vurdere om arten bør prioriteres – enten på eget initiativ eller etter krav fra en organisasjon eller andre med rettslig interesse i saken. Når bestandsmålet for en prioritert art er nådd, kan departementet til slutt bestemme i forskrift at prioriteringen skal falle bort.
Vurderingen etter § 23 er tett knyttet til forvaltningsmålet for arter: målet er at artene og deres genetiske mangfold sikres på lang sikt, slik at de finnes i levedyktige bestander innenfor sine naturlige utbredelsesområder, og at nødvendige økologiske funksjonsområder ivaretas. Dette målet gjelder ikke fremmede organismer, og det genetiske mangfoldet i domestiserte arter forvaltes etter egne hensyn til fremtidig ressursgrunnlag. Når en art ikke lever opp til dette målet, er prioritering etter § 23 ett av virkemidlene myndighetene har for å snu utviklingen.
Selve utpekingen er bare første steg. Hva prioriteringen konkret innebærer av forbud og andre beskyttelsestiltak, følger av den etterfølgende bestemmelsen om beskyttelsens innhold, mens ytterligere bevaringstiltak utenfor leveområdet kan bli aktuelt for arter i akutt fare for utryddelse. Prioriterte arter må ses i sammenheng med det øvrige artsvernet i kapittelet, herunder bevaring av bestander med genetiske særtrekk, reglene om handel og gjennomføringen av vanndirektivet.