§ 48a. Straff for ulovlig bruk av geografiske betegnelser
- Bruk av geografiske betegnelser i strid med § 25, § 26 eller § 31 straffes med bøter eller fengsel i opptil ett år.
- Ved særlig skjerpende omstendigheter er fengselsstraffen opptil tre år.
- Skade, vinning og omfang veier tyngst i vurderingen av skjerpende omstendigheter.
- Sanksjonsreglene i varemerkeloven gjelder tilsvarende, med noen få unntak.
§ 48a. Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk av geografiske betegnelser
Paragrafen straffer den som bruker en geografisk betegnelse, altså et navn som peker på hvor en vare kommer fra, på en måte som bryter med § 25, § 26 eller § 31. Vanlig straff er bøter eller fengsel i opptil ett år. Er det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengselsstraffen bli opptil tre år.
Ved vurderingen av om det er skjerpende omstendigheter, skal retten særlig se på tre forhold. Det første er skaden den forurettede har lidt, også skade på omdømmet i markedet. Det andre er hvor mye krenkeren har tjent. Det tredje er hvor stor krenkelsen har vært ellers. Til slutt åpner paragrafen for at sanksjonsreglene mot varemerkeinngrep i varemerkeloven skal gjelde tilsvarende, med noen få unntak.
De tre paragrafene som utløser straffen, dekker ulike typer regelbrudd. § 25 forbyr handlinger i næringsvirksomhet som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. § 26 forbyr uriktige eller villedende fremstillinger som kan påvirke etterspørsel eller tilbud. Begrepet fremstilling er vidt og omfatter utsagn, bilder og emballasjens utforming. § 31 gjelder vin og brennevin og forbyr geografiske betegnelser som ikke stemmer med den reelle opprinnelsen. Forbudet gjelder også når den riktige opprinnelsen oppgis samtidig, eller når betegnelsen er oversatt eller følges av ord som «type» eller «imitasjon».
Nabobestemmelsene har andre følger: § 48b gir vederlag og erstatning ved overtredelse av § 30, § 48c regulerer avhjelpende tiltak for forbrukere, og § 49 lar påtalemyndigheten kreve dom for tiltak som stanser og hindrer gjentakelse av den lovstridige handlingen. Eksempel: en næringsdrivende selger vin med en geografisk betegnelse som ikke stemmer med opprinnelsen, og tjener godt på det. Vinningen og skaden på den forurettede kan da gi grunnlag for å bruke den strengere strafferammen.