§ 7-24. Orden, adgang og fjerning av fly på landingsplass

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 7-24. Om bruk av, adgang til og ferdsel på landingsplass m.v

Departementet kan gi forskrifter om luftfartøyers manøvrering og opphold på landingsplasser.
Departementet kan gi forskrifter om personers adgang til og ferdsel på landingsplasser og andre luftfartsanlegg. I forskrift kan det også stilles krav til vandel og bestemmes hvilke vandelskrav som skal gjelde, herunder kan det stilles krav om akkreditering, jf. forskrift fastsatt med hjemmel i politiregisterloven § 69 første ledd nr. 13. Luftfartsmyndigheten kan kreve ordinær, uttømmende og utvidet politiattest.
Dersom et luftfartøy eller deler av det eller gjenstander fra det er til hinder eller ulempe for virksomheten på en landingsplass, kan dens innehaver fjerne eller flytte det for fartøyeierens regning hvis ikke fartøyeieren selv gjør det innen en frist fastsatt av landingsplassens innehaver. Ved fastsettelsen av fristen skal det tas tilbørlig hensyn til landingsplassens drift og fartøyets verdi.
For sine utgifter har landingsplassens innehaver panterett i gjenstander nevnt i annet ledd som fjernes, forvares eller berges. Panteretten har fortrinnsrett foran alle andre fordringer etter bestemmelsene om legalpanterett, dog med forbehold for det som er bestemt i § 12-3. Oppnås ikke full dekning av utgiftene, er fartøyets eier ansvarlig for restbeløpet.
Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 7-24
Hva betyr dette?

Paragrafen gir regler for orden og adgang på landingsplasser. Departementet kan gi forskrifter om hvordan luftfartøy skal manøvrere og stå parkert, og om hvem som får slippe inn og bevege seg på plassene og på andre luftfartsanlegg. I slike forskrifter kan det stilles krav til vandel (kort sagt om personen er skikket, vurdert ut fra tidligere forhold). Det kan også kreves akkreditering, en formell godkjenning av personer som skal ha adgang. Luftfartsmyndigheten kan be om alle tre typer politiattest. Lovteksten peker på forskrift med hjemmel i politiregisterloven § 69 første ledd nr. 13. Den paragrafen gir Kongen adgang til å gi nærmere regler blant annet om bruk og utstedelse av politiattest og om akkreditering.

Blir et luftfartøy, en del av det eller løse gjenstander stående i veien for driften, kan innehaveren av landingsplassen fjerne eller flytte det. Regningen går til eieren av fartøyet. Eieren skal først få en frist til å gjøre det selv, og innehaveren må ta hensyn til driften på plassen og til hva fartøyet er verdt når fristen settes.

For utgiftene til å fjerne, oppbevare eller berge tingene har innehaveren panterett i dem. Denne panteretten oppstår direkte av loven (legalpanterett) og går foran andre krav, med unntak for det som følger av § 12-3. Den paragrafen gir departementet forskriftsmyndighet for leting og redning når et fly er savnet, i nød eller havarert. Rekker ikke pantet til, hefter fartøyets eier for resten.

Paragrafen står blant flere forskriftshjemler i kapitlet: § 7-23 om hvilke landingsplasser som kan brukes til hva, § 7-25 om kontroll av personer og gods og § 7-26 om avgifter. Eksempel: Et fly blir stående på en oppstillingsplass og hindrer trafikken. Innehaveren av landingsplassen setter eieren en frist. Rekker ikke eieren å flytte flyet, kan innehaveren gjøre det for eierens regning og har pant i flyet for utgiftene.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i luftfartsloven →
Gratis vurdering av din sak