§ 7-1. Krav til landingsplasser og luftfartsanlegg

Paragrafen setter rammene for landingsplasser og andre luftfartsanlegg. Områder som gjøres om til landingsplass, og andre luftfartsanlegg, må oppfylle sikkerhetskrav og andre krav som departementet bestemmer. Kravene står altså ikke i loven selv, men fastsettes av departementet.

Andre ledd gjelder områder som ikke er spesielt tilrettelagt. Departementet kan i forskrift bestemme på hvilke vilkår slike områder likevel kan brukes som landingsplass. Ordningen åpner for at områder som ikke er bygget som landingsplass, kan brukes, så lenge vilkårene i forskriften er oppfylt. Tredje ledd er strengere formulert: departementet skal gi forskrifter om drift og vedlikehold av landingsplasser og luftfartsanlegg. Andre ledd gir en adgang, mens tredje ledd gir en plikt.

Eksempel: et selskap vil anlegge en ny landingsplass. Området og anlegget må da tilfredsstille departementets krav, og driften må følge forskriftene om drift og vedlikehold.

Paragrafen åpner kapitlet om landingsplasser. § 7-2 sier at luftfartsmyndigheten fører tilsyn med landingsplasser og luftfartsanlegg, og at den kan kreve adgang til plasser, anlegg og annen eiendom når tilsynet krever det. § 7-3 gir departementet adgang til å fastsette områder der lufttrafikken skal reguleres særskilt, og § 7-4 slår fast at det opprettes en flysikringstjeneste for å trygge og effektivisere luftfarten. § 7-4a lar departementet i forskrift bestemme at §§ 6-11, 6-12 og 6-13, som gjelder alkohol og prøver, også skal gjelde for personer med sikkerhetsoppgaver i flysikringstjenesten og bakketjenesten på landingsplasser. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr, § 13a-5, viser til denne paragrafen.