§ 5-5. Krav om sertifikat for dem som gjør tjeneste i luftfarten
- Den som gjør sertifikatpliktig tjeneste, må ha sertifikat fra eller godkjent av norsk myndighet, eller fra en stat med anerkjennelsesavtale.
- I internasjonal luftfart må sertifikatet være utstedt eller godkjent av norsk luftfartsmyndighet.
- Myndigheten kan gi særskilt tillatelse, og departementet kan gi unntak i forskrift.
§ 5-5. Krav til sertifisering for tjenestegjørende mv
Paragrafen sier at den som gjør tjeneste i en funksjon som krever sertifikat etter § 5-4, må ha sertifikat. Sertifikatet skal være utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten. Alternativt kan det være utstedt eller godkjent i en fremmed stat som har en avtale med Norge om gjensidig anerkjennelse. For internasjonal luftfart strammer andre ledd inn: da må sertifikatet være utstedt eller godkjent av den norske myndigheten.
Tredje ledd åpner for at myndigheten kan nekte å godta et utenlandsk sertifikat for en norsk statsborger, når flygingen skjer innenfor norsk område. Fjerde ledd gir myndigheten adgang til å gi en særskilt tillatelse til tjenestegjøring uten hinder av førsteleddets krav. Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles. Femte ledd lar departementet gi forskrift om unntak fra kravene i første og andre ledd. Eksempel: en norsk statsborger har et sertifikat fra en fremmed stat. Myndigheten kan, for flyging innenfor Norge, avvise det.
Paragrafen bygger på sertifikatreglene i § 5-4 og på kravene til personellet i § 5-3. Bemanningsreglene i § 5-1 og tilsynet i § 5-2 er nærliggende. Tilbakekall er regulert i § 5-6, og § 5-7 sier at reglene i §§ 5-5 og 5-6 gjelder tilsvarende når myndigheten godkjenner utenlandske sertifikater. Meldeplikten i § 5-8 gjelder sertifikatinnehaveren. Unntaket i § 5-9 gjelder bruk av luftfartøy som ikke er bemannet som forutsatt. Overtredelsesgebyr etter § 13a-5 og § 5-7 viser til denne paragrafen.