§ 3-3. Luftfartøy som står i utenlandsk eller militært register

Paragrafen hindrer at et luftfartøy står i to registre samtidig. Har fartøyet vært registrert i en annen stat, må det først slettes der før det kan registreres i Norge. Det samme gjelder fartøy som tilhører et internasjonalt luftfartsforetak.

Paragrafen tar også hensyn til rettigheter som allerede er registrert i utlandet. Ligger det en slik rettighet på fartøyet, og den etter en avtale med den fremmede staten skal anerkjennes i Norge, kan fartøyet ikke flyttes over til det norske registeret uten videre. Rettighetshaveren må enten være utløst (betalt ut) eller samtykke til overføringen. Unntak gjelder også hvis rettigheten er falt bort fordi fartøyet er solgt på tvangssalg.

Andre ledd gjelder militære fartøy. Står fartøyet i det militære registeret, jf. §§ 17-2 og 17-3, kan det ikke registreres som sivilt før det er tatt ut av det militære. Etter § 17-3 gjelder det samme motsatt vei, slik at et fartøy i det sivile registeret først må slettes der. Den militære myndigheten som fører registeret, bestemmes av Kongen.

Reglene henger sammen med det som skjer ellers ved registrering. Etter § 3-4 må søknaden om registrering ha med bevis for at vilkårene i §§ 3-2 og 3-3 er oppfylt. Registreringsmyndigheten registrerer fartøyet etter § 3-5 når den godtar søknaden. Etter § 3-7 skal et fartøy slettes i det norske registeret når eieren ber om det. Et eksempel med rollene i loven: En eier har kjøpt et fartøy som står i et annet lands register. Eieren må da først få det slettet der og sørge for at rettighetshavere samtykker eller er utløst. Først deretter kan registrering her skje. § 3-9 om foreløpig registrering av utenlandsk luftfartøy viser hit.