§ 17-3. Militært luftfartøyregister

Paragrafen oppretter et eget register for militære luftfartøyer, ved siden av det sivile luftfartøyregisteret. Registeret føres av en militær myndighet som Kongen selv peker ut. Det er altså ikke de sivile luftfartsmyndighetene som holder oversikten, men en instans som Kongen bestemmer.

Et fartøy kan ikke stå i begge registrene samtidig. Har det vært registrert som sivilt, må det først slettes der før militær registrering er mulig. Et eksempel med rollene i loven: Staten eier et fartøy som står i det sivile registeret og vil bruke det militært. Da må staten først få det slettet i det sivile registeret, og deretter kan det føres inn i det militære. Kongen gir nærmere regler om det militære registeret, om vilkårene for å bli registrert og om framgangsmåten. Militære luftfartøyer skal også merkes etter regler fra Kongen, så hvordan merkingen skal se ut, står ikke i loven selv.

Bestemmelsen henger tett sammen med nabobestemmelsene. Ifølge § 17-2 blir et fartøy norsk militært luftfartøy enten ved å bli ført inn i militærregisteret eller ved midlertidig bruk etter § 17-10. Registrering er dermed én av to veier inn. Ifølge § 17-1 kan fartøy bare brukes til norsk militær luftfart hvis de er norske i henhold til § 17-2 eller omfattes av § 17-11. Norske militære luftfartøyer må dessuten oppfylle de kravene Kongen setter til luftdyktighet og bemanning, jf. § 17-4. Den som har rettslig interesse, kan etter § 17-9 kreve innsyn i fartøydokumentene, med mindre militære sikkerhetsgrunner tilsier hemmelighold. Regelen i § 3-3 om fartøy innført i utenlandsk register viser hit.