§ 12-5. Bergelønn ved berging av luftfartøy

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 12-5. Om bergelønn mv

Den som berger eller medvirker til å berge et luftfartøy som er i nød eller forulykket, ombordværende gods eller noe som har hørt til fartøyet eller godset, har krav på bergelønn etter reglene i sjøloven kapittel 16, enten bergingen er foregått til sjøs, til lands eller i luften. Rett til andel i bergelønnen har også den som har reddet eller medvirket til redning av menneskeliv fra fartøyet under den nød som har gitt anledning til bergingen.
Godtgjøring kan også kreves for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige for å bevare fartøyet eller gods fra fartøyet. Reglene i første ledd om berging gjelder tilsvarende for slik godtgjøring.
Dersom arbeidet er avsluttet her i riket, har fordringshaveren tilbakeholdsrett og panterett i fartøyet eller godset med prioritet foran alle andre rettigheter. Er det flere slike panterettigheter går de som grunner seg på en senere hendelse foran de som grunner seg på en tidligere. Eieren av gods har ikke personlig ansvar for fordringen.
Panteretten i gods faller bort når dette utleveres, og panteretten i fartøyet etter tre måneder dersom den ikke anmerkes i Norges luftfartøyregister og beløpet er godkjent eller sak reist om panteretten. Søksmål kan reises på det stedet hvor arbeidet er avsluttet, eller hvor fartøyet eller godset er.
Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 12-5
Hva betyr dette?

Paragrafen gir den som redder et luftfartøy i nød, eller et som har havarert, rett til betaling. Betalingen kalles bergelønn (godtgjøring for berging). Retten gjelder også gods om bord og gjenstander som har hørt til fartøyet eller godset. Hvordan bergelønnen regnes ut, følger av sjøloven kapittel 16. Det spiller ingen rolle om bergingen skjedde på sjøen, på land eller i luften. Den som har reddet menneskeliv, eller hjulpet til med det, kan få en andel i bergelønnen når det var nøden som førte til bergingen.

Ved siden av bergelønnen kan det kreves dekning for ekstraordinære utgifter (utgifter utenom det vanlige) som var nødvendige for å ta vare på fartøyet eller gods fra det. For slike krav gjelder de samme reglene som for bergelønn.

Har arbeidet tatt slutt her i landet, har den som har kravet to sikringsmidler. Vedkommende kan holde fartøyet eller godset tilbake, og har pant i det med bedre prioritet enn alle andre rettighetshavere. Finnes det flere slike panter, går den nyeste foran den eldste. Eieren av godset svarer ikke personlig for kravet, så det er bare godset som hefter. Panten i gods faller bort når det utleveres. Panten i fartøyet faller bort etter tre måneder, med mindre den er ført inn i Norges luftfartøyregister og kravet enten er godkjent eller tatt til retten. Sak kan reises der arbeidet ble avsluttet, eller der fartøyet eller godset befinner seg.

Regelen henger tett sammen med § 12-4. Der kan departementet kreve at eieren eller brukeren betaler statens utgifter til søk etter et savnet fartøy. Det samme gjelder redningsutgifter, men bare så langt bergelønnen ikke dekker dem. Bergelønn kommer altså først. § 12-3 gir hjemmel for forskrifter om søk og redning, blant annet om godtgjøring til dem som medvirker. Kapittelet har også regler om varsling av ulykker i § 12-1 og § 12-2, og om undersøkelse av ulykker fra § 12-6.

Eksempel: Den som har berget et havarert luftfartøy, kan kreve bergelønn og har pant i fartøyet. Er ikke vilkårene for å beholde panten oppfylt etter tre måneder, faller den bort.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i luftfartsloven →
Gratis vurdering av din sak