§ 9-1. Forbud mot kringkasting fra skip og fly utenfor territorialgrensene

Paragrafen forbyr kringkasting fra skip, fly og andre anlegg som ligger utenfor territorialgrensene, altså på åpent hav eller i luftrommet over det. Både å starte og å drive slik virksomhet er ulovlig. Forbudet gjelder likevel ikke alle sendinger. Det rammer sendinger som kan fanges opp i Norge, Danmark, Finland eller Sverige. Det samme gjelder sendinger som kan fanges opp i et annet land som har sluttet seg til en europeisk avtale fra 1965 mot kringkasting utenfor territorialgrensene. I tillegg rammes sendinger som forstyrrer radiomottak i disse landene.

Begrepet radiomottak er vidt. Det dekker vanlig kringkasting, men også radionavigasjon og flynavigasjon, og ordlyden åpner for flere former. En sending kan derfor være forbudt fordi den forstyrrer navigasjon, ikke bare fordi den kan mottas som kringkasting. Forbudet knytter seg dermed til to ulike forhold: hvor sendingen kan tas imot, og om den skaper forstyrrelser.

Paragrafen er utgangspunktet i kapittel 9. Neste paragraf, § 9-2, går lenger og forbyr medvirkning. Den som hjelper til med at et skip, fly eller anlegg brukt til slik kringkasting kommer inn på norsk område eller blir liggende der, bryter forbudet, selv om sendingene ikke er av den typen § 9-1 beskriver. Unntaket er nødsituasjoner der et fartøy må søke inn på norsk område for å redde liv, skip eller last. § 9-3 gir Kongen adgang til å forby medvirkning i forskrift, for eksempel å drive kontor for virksomheten eller å reklamere for den. Paragrafen om virkefelt, § 1-2, viser til § 9-1.

Eksempel: Et skip på åpent hav driver en radiostasjon, og sendingene kan fanges opp i et av landene loven nevner. Da er det forbudt å opprette og drive stasjonen. Kan sendingene verken fanges opp der eller forstyrre mottak, faller de utenfor denne paragrafen. Selv da kan § 9-2 forby å medvirke til at skipet oppholder seg på norsk område.