§ 9-2. Forbud mot å medvirke til kringkasting fra havet og luften

Paragrafen retter seg mot dem som legger til rette for kringkasting fra havet eller luften, ikke mot selve sendingene. Man må ikke medvirke til at et skip, et luftfartøy eller et annet anlegg kommer inn på norsk område eller blir værende der, når det brukes til slik kringkasting eller er ment for det. Norsk område omfatter både sjøterritoriet og luftterritoriet. Forbudet gjelder også når sendingene ikke er av den typen som § 9-1 forbyr. Forbudet virker dermed som en sperre mot at slike fartøyer og innretninger kommer til norsk område, uavhengig av om de sender ulovlig akkurat da.

Det finnes ett unntak. Forbudet gjelder ikke når et fartøy i nød ikke har annet valg enn å søke inn på norsk område. Formålet må da være å berge liv, skip eller last. Vilkåret er strengt: bare når det ikke finnes noe alternativ, gjelder unntaket.

Paragrafen bygger på § 9-1. § 9-1 forbyr selve kringkastingen fra havet eller luften når sendingen kan tas imot i bestemte land eller forstyrrer radiomottak der. § 9-2 gjelder direkte, uten forskrift, og rammer i tillegg medvirkning, selv når sendingene ikke oppfyller de vilkårene. Til sammen dekker de to paragrafene både sendingene og støtten rundt dem. § 9-3 kommer i tillegg: der kan Kongen i forskrift forby konkrete former for medvirkning på norsk område, for eksempel å drive kontor for virksomheten eller å gi økonomisk bistand.

Eksempel: En aktør på land hjelper et skip som kringkaster fra havet med å oppholde seg i norsk sjøterritorium. Da kan aktøren ha brutt § 9-2, også når sendingene ikke rammes av § 9-1. Er skipet derimot i nød og må søke inn for å berge liv, faller situasjonen inn under unntaket.