§ 2-15. Instruks og omgjøring av vedtak fra Medietilsynet og Medieklagenemnda
- Verken Medietilsynet eller Medieklagenemnda kan instrueres i enkeltsaker, og Kongen og departementet kan ikke selv avgjøre saker som hører under dem.
- Vedtakene kan som hovedregel ikke omgjøres.
- Unntak gjelder for saker som påklages til departementet etter § 2-14 fjerde ledd.
- I prinsipielle saker kan Kongen i statsråd omgjøre vedtak, men ikke når vedtaket bygger på direktivregler.
§ 2-15. Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet
Paragrafen skjermer Medietilsynet og Medieklagenemnda mot politisk styring i enkeltsaker. Ingen av dem kan få instrukser om hvordan en konkret sak skal løses. Tilsynet kan heller ikke pålegges å ta opp en sak om regler som gjennomfører direktiv 2010/13/EU. Etter andre ledd kan heller ikke Kongen og departementet selv treffe vedtak i saker som tilsynet eller nemnda har myndighet til å avgjøre.
Tredje ledd gjelder omgjøring, altså at et vedtak endres eller trekkes tilbake etter at det er fattet. Utgangspunktet er at vedtak fra Medietilsynet og Medieklagenemnda ikke kan omgjøres. Vedtak fra tilsynet i sakene som § 2-14 fjerde ledd omtaler, kan likevel omgjøres. Det gjelder tilsyn med vilkårene i riksdekkende kringkastingskonsesjoner og riksdekkende senderanlegg, der klage går til departementet.
Fjerde ledd gir en snever sikkerhetsventil. Er saken prinsipielt viktig eller har stor betydning for samfunnet, kan Kongen i statsråd (regjeringen samlet) likevel omgjøre et vedtak fra Medietilsynet eller Medieklagenemnda. Omgjøringen skjer på de vilkårene forvaltningsloven § 35 setter i annet, tredje og femte ledd. Ventilen gjelder ikke vedtak som bygger på regler som gjennomfører direktiv 2010/13/EU.
Forvaltningsloven § 35 er den generelle regelen om å endre vedtak uten at noen har klaget. Annet ledd lar en klageinstans eller et annet overordnet organ omgjøre et vedtak når de vanlige vilkårene er oppfylt, blant annet når endringen ikke skader noen som vedtaket retter seg mot. Tredje ledd går lenger: hvis hensyn til andre private eller til samfunnet taler for det, kan vedtaket omgjøres også til skade for den det gjelder. Da gjelder korte frister. Den som berøres, må få beskjed om at overprøving vurderes innen tre uker, og om selve omgjøringen innen tre måneder. Femte ledd åpner for at et vedtak kan endres utenfor disse rammene når adgangen følger av en annen lov, av selve vedtaket eller av vanlige forvaltningsrettslige prinsipper.
Eksempel: Medieklagenemnda har avgjort en sak, og en part mener avgjørelsen er feil. Departementet kan da ikke selv endre vedtaket.