§ 99. Tingrettens kontroll med bostyre og skiftesamling

Paragrafen gir tingretten to verktøy overfor den som driver konkursboet. Det første er å styre saksgangen: retten kan kreve at bostyreren eller bostyret (de som leder boet) legger bestemte spørsmål frem for skiftesamlingen (fordringshavernes møte), enten for å få en uttalelse eller for at møtet skal avgjøre saken. Det andre er å gripe inn i vedtak som allerede er fattet.

Retten kan oppheve eller omgjøre vedtak fra bostyreren, bostyret eller skiftesamlingen. Vilkåret er at vedtaket krenker rettighetene til skyldneren, en fordringshaver eller en utenforstående, at det bryter loven på annen måte, eller at det er åpenbart urimelig. Ordet «åpenbart» tyder på at det kreves noe mer enn at vedtaket bare er uheldig. Retten kan handle på eget initiativ, eller etter krav fra skyldneren, en fordringshaver eller et bostyremedlem.

Tredje ledd viser til § 10 annet ledd, som gjelder tilsvarende. Paragrafen er skrevet for vedtak fra gjeldsnemnda, men bestemmelsene om fremgangsmåten passer også her. Kravet om overprøving må fremmes «uten ugrunnet opphold». Den som har fattet vedtaket, kan sette en frist for å bringe det inn for retten. Retten kan gi oppfriskning (ny mulighet etter oversittet frist) etter samme prinsipper som ellers i rettssaker.

Paragrafen er sikkerhetsventilen bak § 98. Der står det at bostyret er bundet av skiftesamlingens vedtak så lenge ingen har fått dem underkjent etter § 99. Vedtakene bygger på avstemningsreglene i § 96. Tvister om selve stemmeretten løses derimot etter § 97, og den avgjørelsen har virkning bare for stemmeretten. Også § 117a (om salg av overbeheftede eiendeler) viser til denne paragrafen.

Et konstruert eksempel med lovens roller: en fordringshaver mener at et vedtak fra skiftesamlingen krenker retten hans. Han kan be retten om å oppheve vedtaket. Skyldneren og bostyremedlemmer har samme mulighet, og retten kan også ta saken opp selv.