§ 8. Ansattrepresentant i gjeldsnemnda

Paragrafen gir ansatte innflytelse i gjeldsforhandling. Krever et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet det, skal retten oppnevne en representant for de ansatte i gjeldsnemnda (nemnda som leder forhandlingene). Det samme gjelder når en lokal fagforening som organiserer flertallet, eller flere foreninger som til sammen gjør det, stiller kravet.

For at ordningen skal virke, må de ansatte vite om den. Derfor skal retten snarest mulig etter at gjeldsforhandling er åpnet, gi de ansatte i virksomheten beskjed om denne muligheten. Retten oppnevner altså ikke en representant på eget initiativ. Det kreves at noen ber om det.

Retten er ikke uten videre bundet av kravet. Etter en samlet vurdering av boets stilling, utsiktene for å drive videre og forholdene ellers kan den la være å oppnevne representanten. Før den gjør det, må den høre de nemndmedlemmene som allerede er oppnevnt. Kongen kan i tillegg gjøre unntak i forskrift eller ved vedtak i enkeltsaker og gi utfyllende regler, også for konsern (selskaper som hører sammen).

Gjeldsnemnda oppnevnes av retten straks etter at gjeldsforhandling er åpnet, jf. § 7. Nemnda avgjør saker ved flertall, og lederens stemme gjør utslaget ved stemmelikhet, jf. § 9. Habilitetsreglene i § 12 gjelder for medlemmene. Der står det blant annet at ingen som har vært i skyldnerens tjeneste de to siste årene, kan oppnevnes, men det gjelder ikke ved valg av ansattrepresentant. Skal en revisor oppnevnes, skjer det etter innstilling fra nemnda, jf. § 11. Retten kan omgjøre nemndas vedtak etter § 10.

Eksempel: I en bedrift der de fleste ansatte ønsker en representant i nemnda, kan de sende kravet sammen, eller la den lokale fagforeningen gjøre det.