§ 7. Gjeldsnemnda: oppnevning, oppgaver og sammensetning

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58

Kort oppsummert

Retten skal straks oppnevne gjeldsnemnd når gjeldsforhandling er åpnet.
Nemnda hjelper skyldneren og ivaretar samtidig kreditorenes felles interesser.
Leder, som regel advokat, og ett til tre medlemmer; inntil fem med ansattrepresentant.
Er boet lite, kan lederen være nemnda alene.

Lovteksten ordrett

§ 7. Oppnevnelse av gjeldsnemnd

Når kjennelse om åpning av gjeldsforhandling er avsagt, skal retten straks oppnevne en gjeldsnemnd.

Gjeldsnemnda skal bistå skyldneren under gjeldsforhandlingen i samsvar med reglene i denne lov og herunder vareta fordringshavernes felles interesser. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal den i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under gjeldsforhandlingen.

Gjeldsnemnda skal bestå av en leder – som regel en advokat – og av fra ett til tre andre medlemmer, som fortrinnsvis skal tas blant fordringshaverne eller disses representanter. Så vidt mulig skal minst ett av medlemmene ha kyndighet i den næring skyldneren driver. I tilfelle som nevnt i § 8 skal det oppnevnes en representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda; gjeldsnemnda kan i så fall bestå av inntil fem medlemmer.

Når boet er lite eller retten av andre grunner finner at gjeldsnemndas gjøremål kan utføres av lederen alene, skal retten unnlate å oppnevne flere medlemmer av nemnda.

Kilde: Lovdata — Konkursloven § 7

Hva betyr dette?

Paragrafen sier at retten straks skal oppnevne en gjeldsnemnd (et lite utvalg som leder forhandlingen) etter at den har besluttet å åpne gjeldsforhandling. Nemnda har en dobbel rolle. Den hjelper skyldneren gjennom forhandlingen, men skal samtidig passe på det som er felles for kreditorene. Så langt det lar seg gjøre, skal den også, sammen med offentlige myndigheter, ta hensyn til berørte arbeidstakere og viktige samfunnsinteresser.

Nemnda har en leder, som regel en advokat. I tillegg kan det være ett til tre medlemmer, helst hentet fra kreditorene eller deres representanter. Retten bør om mulig sørge for at minst ett medlem kjenner bransjen skyldneren driver i. Er det oppnevnt en ansattrepresentant, kan nemnda ha opptil fem medlemmer. Er boet lite, eller kan lederen ta seg av alt alene, skal retten ikke oppnevne flere.

Oppnevningen kommer etter at tingretten har tatt begjæringen til følge, jf. § 4, og skyldneren får da melding om pliktene sine etter § 5. Ansattrepresentanten reguleres av § 8. Retten oppnevner en slik representant på krav fra flertallet av de ansatte eller fra en lokal fagforening som organiserer flertallet. Retten kan likevel etter en samlet vurdering av boets stilling og utsiktene for videre drift la være, og må da først innhente uttalelse fra medlemmene som allerede er oppnevnt. Hvordan nemnda treffer beslutninger, står i § 9: flertallet avgjør, og lederens stemme gjør utslaget ved likhet. Vedtak kan overprøves av retten etter § 10, og oppnevning av revisor er regulert i § 11. Nemnda kunngjør åpningen av forhandling om frivillig gjeldsordning etter § 6, hvis ikke retten gjør det selv. Endringer i forhandlingen etter § 6a krever som utgangspunkt nemndas samtykke.

Eksempel: skyldneren har en liten virksomhet med få kreditorer. Retten ser at lederen kan utføre nemndas oppgaver alene, og oppnevner derfor bare en leder. I en stor virksomhet med mange ansatte kan retten i stedet oppnevne en leder og flere medlemmer, blant dem en representant for de ansatte.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i konkursloven →