§ 14. Skyldnerens stilling under gjeldsnemndas tilsyn

Paragrafen sier hvordan hverdagen er for en skyldner under gjeldsforhandling (en ordning der skyldneren og fordringshaverne søker å finne et oppgjør uten konkurs). Skyldneren beholder rådigheten, altså retten til å styre forretningen og økonomien sin. Men det skjer under tilsyn fra gjeldsnemnda, som leder forhandlingen.

Tilsynet har to sider. Skyldneren må gi nemnda full innsikt i virksomheten og økonomien, og må rette seg etter pålegg fra nemnda på dette området. Dessuten er sentrale disposisjoner låst uten nemndas tillatelse. Skyldneren kan ikke ta opp ny gjeld eller fornye gammel, pantsette, selge eller leie bort fast eiendom, forretningslokaler eller andre viktige eiendeler. Ved fornyelse av veksler og gjeldsbrev skal det stå at underskriften gis «til fornyelse uten økt ansvar». Driver skyldneren næring og skal fortsette driften, må han eller hun levere et driftsbudsjett og en finansieringsplan til nemnda. Eksempel: en skyldner vil selge en maskin som er viktig for driften. Uten nemndas tillatelse er salget ikke lov.

Begrensningen gjelder forholdet til nemnda, ikke utad. Etter § 15 er skyldnerens disposisjoner gyldige overfor en godtroende tredjeperson selv om nemnda ikke har gitt tillatelse. Opplysningsplikten er utdypet i § 18: skyldneren skal hjelpe tingretten, nemnda og revisor med opplysninger om forretningsførsel, økonomi og fremtidsutsikter. Er skyldneren eller en fordringshaver uenig i et vedtak fra nemnda, kan retten etter § 10 oppheve eller omgjøre det hvis det er i strid med noens rett, ulovlig eller åpenbart urimelig. Revisor er omtalt i § 11. Under gjeldsforhandlingen kan det etter § 17 som utgangspunkt ikke tas utlegg for gjeld fra tiden før forhandlingen åpnet. Både § 5 og § 57 viser tilbake til denne paragrafen.