§ 31. Bortfall av pantheftelser ved tvangsakkord

Paragrafen gjelder hva som skjer med pant (sikkerhet i en eiendel) når det kommer en tvangsakkord. Er gjelden større enn pantets antatte verdi, faller pantheftelsen bort for den delen som ligger utenfor verdien. Panthaveren beholder altså sikkerheten så langt verdien rekker.

Verdien fastsettes ikke av panthaveren. Det er gjeldsnemnda som verdsetter pantet. Er panthaveren uenig og har sikkerhet utenfor verdien nemnda kom fram til, kan han bringe saken inn for retten og kreve skiftetakst (en rettslig verdsetting).

Kostnadene ved taksten kan ende hos panthaveren. Han må betale dem hvis nemndas verdi blir stående eller endres med mindre enn ti prosent. Loven legger ikke kostnaden på ham når endringen er større. Retten kan i særlige tilfeller sette til side de vanlige satsene for godtgjørelse til skjønnsmedlemmene (de som utfører taksten).

Loven viser videre til arveloven § 106 annet til femte ledd. Der står at skiftetaksten hører under tingretten og holdes av tre skjønnsmedlemmer. Det kan også holdes overtakst (en ny takst) ved tingretten, med en annen dommer og fire skjønnsmedlemmer. Taksten kan fremmes selv om partene uteblir, og skjønnsloven gjelder tilsvarende så langt den passer.

Paragrafen hører til reglene om tvangsakkord, som § 30 beskriver. Reglene om frivillige ordninger i § 28 og § 29 gjelder andre situasjoner. Paragraf 52 viser hit, og har overskriften «Stadfestelseskjennelsen. Anke».

Eksempel: Et pant er antatt å være verdt mindre enn lånet det sikrer. Den delen av lånet som ligger utenfor pantets verdi, mister pantesikkerheten ved tvangsakkord. Panthaveren kan kreve skiftetakst hvis han mener nemnda har satt verdien for lavt.