§ 2. Begjæring om åpning av gjeldsforhandling
- Begjæringen sendes skriftlig til tingretten, med vedlegg om årsaker, eiendeler, gjeld og regnskapsføring.
- Retten påtegner tidspunkt, og skyldneren kan trekke eller endre begjæringen til retten har avgjort saken.
- Retten kan kreve flere opplysninger og selv hente inn synspunkter fra fordringshaverne.
- Avslag, forskudd og oppnevnelse av gjeldsnemnd er regulert i §§ 3, 4 og 7.
§ 2. Begjæring om åpning av gjeldsforhandling
- en kort redegjørelse for årsakene til betalingsproblemene, og for hvorledes gjelden tenkes ordnet;
- en oppgave over sine eiendeler og sin gjeld, med angivelse av fordringshavernes navn, adresser og tilgodehavender og de sikkerheter som hefter for gjelden; har en fordringshaver panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, må tidspunktet for så vel gjeldens som sikkerhetens stiftelse oppgis;
- en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.
Paragrafen er inngangsporten til gjeldsforhandling. Skyldneren må sende en skriftlig begjæring til tingretten og opplyse om han vil ha forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Begjæringen skal ha vedlegg: en forklaring på hvorfor betalingsproblemene har oppstått og hvordan gjelden kan ordnes, en oversikt over eiendeler og gjeld med opplysninger om fordringshaverne, og en beskrivelse av hvordan regnskapet føres. Har en fordringshaver pant eller lignende sikkerhet, må det oppgis når både gjelden og sikkerheten oppsto.
Andre ledd gjelder hva som skjer med begjæringen. Tingretten skriver dato og klokkeslett på den når den kommer inn. Skyldneren kan trekke den tilbake eller endre den helt til retten har avgjort om forhandling skal åpnes. Etter at forhandlingen er åpnet, gjelder i stedet § 6a om endring, der reglene i § 2 og § 4 brukes tilsvarende på endringsbegjæringer.
Tredje og fjerde ledd gir retten verktøy for å avklare saken. Retten kan kreve flere opplysninger av skyldneren om alt den anser viktig for åpningsspørsmålet. Den kan også selv ta kontakt med skyldnerens fordringshavere, hente inn opplysninger og drøfte begjæringen med dem, i den utstrekning og på den måten den finner hensiktsmessig. Eksempel: retten er usikker på om en fordringshaver med pant er oppgitt riktig, og spør fordringshaveren direkte.
Paragrafen må leses sammen med naboparagrafene. § 1a sier hvem som kan begjære forhandling, nemlig en skyldner som ikke kan betale forpliktelsene sine når de forfaller. § 3 lar retten kreve forskudd eller sikkerhet for omkostninger. Etter § 4 skal tingretten avslå begjæringen hvis kravene i § 2 ikke er oppfylt og manglene ikke rettes i tide, hvis skyldneren ikke gir opplysningene retten ber om, eller hvis det er lite sannsynlig at skyldneren kan oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Blir begjæringen tatt til følge, skal retten etter § 5 gi skyldneren skriftlig melding om pliktene, og etter § 7 straks oppnevne en gjeldsnemnd.
- § 6aEndring av en åpnet gjeldsforhandling
- § 1 aFormålet med gjeldsforhandling
- § 3Forskudd og sikkerhet for kostnadene ved gjeldsforhandling
- § 4Tingrettens avgjørelse om gjeldsforhandling: avslag, frister og anke
- § 5Melding til skyldneren når gjeldsforhandling åpnes