§ 143. Beslutning om konkurskarantene, anke og bortfall
- Konkurskarantene avgjøres ved kjennelse av tingretten som behandler eller har behandlet boet.
- Boet og påtalemyndigheten kan være part, og påtalemyndigheten kan få virkningene forlenget til straffesaken er avgjort.
- Kjennelsen gjelder straks, kan omgjøres ved nye opplysninger og faller bort ved tilbakelevering av boet eller tvangsakkord.
§ 143. Beslutning om konkurskarantene. Bortfall eller forlengelse av karantenen
Mens § 142 sier når konkurskarantene kan ilegges, gir denne paragrafen prosessreglene: hvem som avgjør, hvem som er part, når kjennelsen virker, og når den faller bort. Avgjørelsen treffes av tingretten som behandler eller har behandlet konkursboet, og den skjer ved kjennelse.
Boet og påtalemyndigheten kan være part i saken. Påtalemyndigheten kan be om at virkningene forlenges til det foreligger en rettskraftig dom i en straffesak der den krever eller vurderer å kreve rettighetstap. Rettighetstap etter straffeloven § 56 betyr at en person som har gjort noe straffbart som tyder på uskikkethet, kan miste retten til å ha en stilling, drive virksomhet eller utøve en aktivitet, når allmenne hensyn tilsier det. Tapet kan begrenses til visse funksjoner eller til påbud om å drive på bestemte vilkår. Kjennelsen gjelder fra den er avsagt. Retten som avsa den, eller ankedomstolen, kan gi anken oppsettende virkning, slik at kjennelsen ikke gjelder mens anken behandles. Kommer det frem nye opplysninger, kan en part be om helt eller delvis omgjøring. Virkningene faller bort hvis boet blir gitt tilbake til skyldneren etter § 136, eller hvis skyldneren får tvangsakkord.
Vilkårene for å ilegge karantene står i § 142, og straff for brudd står i § 143a. Personer med roller i konkursrammede foretak kan registreres i Konkursregisteret etter § 144. Tilbakelevering av boet etter § 136 forutsetter blant annet at fordringshaverne samtykker skriftlig eller at kravene deres er dekket. Karantenen faller altså bort når skyldneren på denne måten får boet tilbake.