§ 142. Vilkår for konkurskarantene

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 142. Vilkår for konkurskarantene

En skyldner hvis bo er tatt under konkursbehandling, kan settes i konkurskarantene av tingretten dersom
  1. vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til insolvensen, eller
  2. det må antas at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem eller daglig leder (administrerende direktør) i et slikt selskap.
Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om det under hensyn til skyldnerens handlemåte og forholdene for øvrig synes rimelig å sette ham i karantene.
Konkurskarantenen innebærer at skyldneren i et tidsrom av to år regnet fra konkursåpningen ikke kan stifte selskap som nevnt i femte ledd eller påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller som daglig leder (administrerende direktør) i slikt selskap. Retten kan bestemme at to års fristen først skal regnes fra det tidspunkt da retten treffer sin avgjørelse.
I tilfelle som nevnt i første ledd punkt 1 kan retten bestemme at konkurskarantenen også skal innebære at skyldneren for det nevnte tidsrom skal fjernes fra verv som nevnt i tredje ledd i selskaper som nevnt i femte ledd.
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, stiftelse, boligbyggelag, borettslag, samvirkeforetak, gjensidig forsikringsselskap og statsforetak.
Reglene om konkurskarantene gjelder tilsvarende for den som i løpet av det siste år før konkurs blir åpnet i selskapets bo
  1. har vært fullt ansvarlig deltager i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap, eller
  2. formelt har innehatt eller reelt har utøvet verv som medlem eller varamedlem av styret eller som daglig leder (administrerende direktør) i et selskap som nevnt i femte ledd.
Kilde: Lovdata — Konkursloven § 142
Hva betyr dette?

Konkurskarantene er et midlertidig forbud som rammer skyldneren personlig. I karantenetiden kan vedkommende ikke stifte nye selskaper og ikke påta seg nye verv som styremedlem, varamedlem eller daglig leder (administrerende direktør) i slike selskaper. Tingretten kan sette skyldneren i karantene i to situasjoner. Den første er skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling knyttet til konkursen eller virksomheten som førte til insolvensen (manglende evne til å betale). Den andre er at uforsvarlig forretningsførsel gjør det klart at personen ikke bør lede eller stifte selskaper.

Karantene er ikke automatisk. Retten skal vurdere om det er rimelig ut fra skyldnerens handlemåte og situasjonen ellers. Varigheten er to år fra konkursåpningen, men retten kan bestemme at tiden først regnes fra dagen den avgjør saken. Ved mistanke om straffbar handling kan retten gå lenger og fjerne personen fra verv vedkommende allerede har i slike selskaper, så lenge karantenen varer. Med «selskap» menes flere organisasjonsformer, blant andre aksjeselskap og borettslag. Reglene gjelder også den som innen året før konkursåpningen var fullt ansvarlig deltaker i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap, eller hadde verv som styremedlem eller daglig leder i et slikt selskap. Eksempel: en daglig leder som forlot stillingen innen året før konkursåpningen, kan likevel rammes.

Beslutningen treffes etter § 143 av den tingretten som behandler eller har behandlet boet, ved kjennelse. Brudd på karantenen kan straffes etter § 143a. Ifølge § 144 registreres konkursbo og visse personer med tilknytning til konkursrammede foretak i Konkursregisteret. Etter § 137 er konkursen endelig avsluttet når en kjennelse om innstilling eller sluttutlodning er rettskraftig, og etter § 139 kan en avsluttet behandling gjenopptas. Boets innberetning, som § 120 regulerer, viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i konkursloven →
Gratis vurdering av din sak