§ 71. Å bringe vedtak fra helsepersonellnemnda inn for retten

Helsepersonelloven·LOV-1999-07-02-64
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 71. Domstolskontroll

Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter §§ 53, 56 til 59 a og 62 til 65 a kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Søksmål rettes mot staten ved Statens helsepersonellnemnd. I slike saker har staten alminnelig verneting i Bergen. Departementet kan i enkeltsaker overta utøvelsen av statens partsstilling.
Søksmål etter første ledd må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i Statens helsepersonellnemnd har kommet fram til den som har klaget til nemnda. Søksmål kan likevel i alle tilfelle reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger.
Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger.
Når fristene etter andre ledd er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Sivilombudet.
Kilde: Lovdata — Helsepersonelloven § 71
Hva betyr dette?

Paragrafen gir helsepersonell adgang til å få et vedtak fra Statens helsepersonellnemnd fullt overprøvd av en domstol. Retten kan da vurdere hele saken på nytt, ikke bare om saksbehandlingen har vært riktig. Søksmålet rettes ikke mot nemnda som sådan, men mot staten ved nemnda, og saken skal reises for domstolen i Bergen uansett hvor i landet den som klager bor. Departementet har mulighet til å tre inn og overta statens rolle i en konkret sak. Loven setter en klar tidsramme: søksmål må som hovedregel reises innen seks måneder etter at vedtaket kom frem til klageren, men fristen kan likevel starte å løpe allerede når det har gått et halvt år siden klagen ble sendt, hvis forsinkelsen ikke skyldes klageren selv.

I praksis brukes bestemmelsen når helsepersonell er uenig i alvorlige reaksjoner fra nemnda. Eksempler på hva slike vedtak kan gjelde, er avslag på eller tilbakekall av autorisasjon som reguleres av § 53, faglige pålegg om å heve kompetansen etter § 56, ny autorisasjon etter tidligere tilbakekall etter § 62, og reaksjoner mot helsepersonell som jobber midlertidig i Norge uten norsk godkjenning etter § 65 a. Reglene om det som tidligere sto i § 59 a, gjelder ikke lenger, siden bestemmelsen er opphevet. Mens en sak verserer for retten, kan retten selv bestemme at vedtaket ikke skal virke før saken er endelig avgjort, slik at for eksempel et tilbakekall av autorisasjon ikke slår inn før dommen foreligger. Blir ikke søksmål reist innen fristene, får vedtaket samme virkning som en rettskraftig dom, det vil si at det ikke lenger kan angripes.

Bestemmelsen bygger videre på systemet i § 68 og § 69, som oppretter nemnda og fastsetter hvordan den er satt sammen, og på § 70 om saksbehandlingen der. At en sak kan bringes inn for domstolen, stenger ikke for at den også kan klages inn for Sivilombudet, som er et eget kontrollorgan for forvaltningen ved siden av domstolene.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i helsepersonelloven →
Gratis vurdering av din sak