§ 69. Hvordan Statens helsepersonellnemnd er satt sammen

Paragrafen bestemmer hvordan Statens helsepersonellnemnd skal settes sammen og hvem som styrer arbeidet. Nemnda skal jobbe uavhengig av departementet, selv om det er departementet som utnevner medlemmene, og oppnevningen varer i tre år om gangen. Sammensetningen skal sikre både juridisk og helsefaglig tyngde: tre av medlemmene er jurister, og en av juristene leder nemnda. I tillegg sitter det tre medlemmer med helsefaglig bakgrunn, altså personer med kunnskap om hvordan helsetjenesten faktisk fungerer, og en representant for vanlige innbyggere uten fagbakgrunn (en legrepresentant). Denne blandingen skal gjøre at avgjørelsene bygger på både juss, fagkunnskap og et alminnelig skjønn.

I praksis behandler nemnda mange saker, og ikke alle krever at hele nemnda møtes. Lederen kan derfor bestemme at sekretariatet, altså de faste saksbehandlerne som forbereder sakene, får fullmakt til å avgjøre visse saker på vegne av nemnda selv. Det gjør behandlingen raskere i enklere saker, mens de mer kompliserte sakene fortsatt går til selve nemnda. Nemnda kan også hente inn ekstra fagkunnskap ved å oppnevne inntil to sakkyndige i en konkret sak, for eksempel når en klage krever spesialkompetanse utover det de faste medlemmene har. Tenk deg en sak om en påstått feilbehandling innenfor et smalt medisinsk fagfelt: da kan nemnda be om bistand fra en sakkyndig med nettopp den kompetansen, i stedet for å avgjøre saken alene. De nærmere reglene om selve organiseringen kan departementet utdype i forskrift.

Bestemmelsen henger tett sammen med de øvrige reglene om nemnda. Selve nemnda og navnet Apotekklagenemnda i apoteksaker følger av § 68, mens § 70 gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om saksbehandlingen i nemnda, altså hvordan sakene skal gå frem trinn for trinn. Når nemnda først har truffet et vedtak, er det § 71 som regulerer adgangen til å bringe vedtaket videre til domstolene.