§ 66. Informasjon til arbeidsgiver og andre land

Paragrafen pålegger tilsynsmyndighetene å varsle helsepersonellets arbeidsgiver når det treffes reaksjoner som faglig pålegg, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, begrensning av autorisasjonen eller forbud mot å yte helsehjelp. Som arbeidsgiver regnes også en offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet, for eksempel en kommune. Driver personellet selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn i tillegg gi et forhåndsvarsel til rett offentlig myndighet allerede når det er berettiget mistanke om at vilkårene for et slikt vedtak er til stede, og vedtaket vil kunne påvirke muligheten til å oppfylle driftsavtalen. Ved de samme typer reaksjoner skal Statens helsetilsyn dessuten underrette land Norge er folkerettslig forpliktet til å informere, og dette skal skje uten hinder av taushetsplikten.

I praksis sikrer varslingsplikten at en arbeidsgiver ikke fortsetter å la helsepersonell med en alvorlig reaksjon jobbe uvitende om situasjonen, og at kommuner med driftsavtale får mulighet til å områ seg før avtalen eventuelt rammes. Informasjonen til andre land bygger på internasjonale forpliktelser Norge har inngått, slik at reaksjoner mot helsepersonell kan følges opp også utenfor landets grenser.

Bestemmelsen er en oppfølging av reaksjonsreglene ellers i kapittel 11: frivillig avkall etter § 61, ny autorisasjon etter § 62, innlevering av pasientjournalarkiv etter § 62a, tap og suspensjon av rekvireringsrett etter §§ 63 og 64, forkortet frist etter § 65 og reaksjoner overfor midlertidige yrkesutøvere etter § 65a utløser alle den samme varslingsplikten. Overtredelse av lovens bestemmelser for øvrig kan i tillegg straffes etter § 67.