§ 63. Tap av rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B

Paragrafen gir Statens helsetilsyn adgang til å ta fra leger og tannleger retten til å skrive ut legemidler i gruppe A og B, helt eller delvis og for en bestemt tid eller for alltid, dersom rekvireringen anses uforsvarlig. Det samme gjelder for annet helsepersonell som er gitt en begrenset rekvireringsrett i forskrift, jf. § 11 om hvem som i utgangspunktet kan skrive ut reseptbelagte legemidler. Har personen fått rekvireringsrett på grunnlag av en tilsvarende godkjenning i et annet land, kan retten kalles tilbake dersom godkjenningen i det andre landet mister sin gyldighet. Personellet kan også selv gi skriftlig avkall på retten til statsforvalteren, bindende for perioden avkallet gjelder for. Når fristen for et tidsbegrenset tilbakekall er ute, kan Statens helsetilsyn treffe et nytt vedtak dersom vilkårene fortsatt er oppfylt. Vedtak om tilbakekall er enkeltvedtak.

I praksis rammer bestemmelsen leger og tannleger som forskriver vanedannende legemidler uforsvarlig, for eksempel i for store mengder eller uten tilstrekkelig medisinsk begrunnelse. Mister en lege eller tannlege selv retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen, avdelingsoverlegen eller fylkestannlegen sørge for at pasientene likevel får de legemidlene virksomheten trenger, eventuelt ved å godta at en annen i personellgruppen tar seg av rekvireringen.

Bestemmelsen henger sammen med suspensjon av rekvireringsretten etter § 64, som kan brukes midlertidig mens en sak etter § 63 utredes, og med muligheten til å få fristen forkortet etter § 65 dersom det finnes forsvarlig. Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgiver ved tilbakekall av rekvireringsrett etter § 66, og tilsvarende reaksjoner kan også ilegges helsepersonell som utøver yrket midlertidig i Norge, jf. § 65a.