§ 6-1. Plikt til samarbeidsavtale med helseforetak

Paragrafen pålegger kommunestyret selv å inngå en samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i sin helseregion, eller med et helseforetak som det regionale helseforetaket peker ut. Kommunen står fritt til å inngå avtalen alene eller sammen med andre kommuner. Formålet med samarbeidet er at pasienter og brukere skal oppleve et helhetlig tilbud av helse- og omsorgstjenester, uavhengig av om de mottar hjelp fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten. Loven stiller også krav til hvordan avtalen skal bli til: erfaringene til pasienter og brukere skal telle med når avtalen utformes, og pasient- og brukerorganisasjoner skal få være med i arbeidet.

At det er kommunestyret selv som skal inngå avtalen, betyr at oppgaven ikke kan delegeres til administrasjonen alene; den politiske forsamlingen må stå bak avtalen. I praksis er dette gjerne store, langvarige samarbeidsavtaler som dekker et helt sett av temaer mellom kommunen og helseforetaket, og som forhandles fram i fellesskap, ofte for flere kommuner samtidig i samme helseregion. Kravet om at pasient- og brukererfaringer og -organisasjoner skal medvirke, betyr at avtalen ikke bare skal utformes av kommunen og foretaket, men også ta inn perspektivet til dem tjenesten faktisk gjelder.

Selve avtalens innhold er detaljert regulert i § 6-2, som stiller minstekrav til hva avtalen skal dekke. Departementet kan sette en frist for når avtalen skal foreligge, jf. § 6-3, og avtalene skal sendes inn til Helsedirektoratet etter § 6-4. Partene skal gå gjennom avtalen årlig og kan si den opp etter reglene i § 6-5, og departementet kan i tillegg pålegge samarbeid mellom kommuner etter § 6-6 dersom det er nødvendig for en forsvarlig tjeneste. Plikten til å inngå avtale er også bakgrunnen for fristregelen i § 6-3, innsendingsplikten til Helsedirektoratet i § 6-4 og reglene om kommunens finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter i § 11-4.