§ 4-2 a. Kommunens informasjonsplikt overfor pasient og bruker

Paragrafen pålegger kommunen en informasjonsplikt overfor pasienter og brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Plikten er ikke fritstående, men bygger på pasient- og brukerrettighetsloven, som fastsetter selve innholdet i retten til informasjon; kommunen skal sørge for at pasienten eller brukeren faktisk får den informasjonen vedkommende har krav på, og det samme gjelder overfor nærmeste pårørende i visse tilfeller. I tillegg til denne generelle informasjonsplikten har kommunen og andre som yter tjenester etter loven, en egen plikt til å svare på henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet. Denne svarplikten omfatter ikke bare pasienten og brukeren selv, men også den som opptrer på vegne av vedkommende, pårørende til en pasient eller bruker som er død, og pårørende til en voksen pasient eller bruker som mangler evne til å treffe egne beslutninger. Henvendelsene skal besvares på en måte som passer situasjonen, og svaret må oppfylle de samme informasjonskravene som ellers gjelder etter pasient- og brukerrettighetsloven. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om hva informasjonsplikten skal omfatte.

I praksis betyr bestemmelsen at kommunen må ha rutiner for hvordan pasienter og pårørende kan ta kontakt dersom de lurer på noe ved kvaliteten på tjenesten eller mistenker at noe har gått galt. Det er ikke nok at informasjonen finnes et sted; kommunen må sørge for at den faktisk når fram til den som spør, og svaret må tilpasses mottakeren. Fordi plikten omfatter både pasienten selv og enkelte grupper av pårørende, må tjenesten kunne vurdere i den enkelte saken hvem som har rett til å få svar.

Paragrafen henger tett sammen med forsvarlighetskravet i § 4-1, som stiller opp de overordnede kravene til hvordan kommunen skal innrette tjenestene. Den er også et motstykke til medvirkningsplikten i § 4-2b: mens § 4-2b handler om at pasienten skal få si sin mening om gjennomføringen av tjenesten, handler denne paragrafen om at pasienten skal få vite hva som skjer og hvordan kvaliteten og sikkerheten ivaretas. Sammen med den generelle plikten til kvalitetsforbedring i § 4-2 utgjør de tre bestemmelsene en helhet: virksomheten skal jobbe systematisk med kvalitet, pasienten skal informeres om dette arbeidet, og pasienten skal få medvirke i tjenesten som ytes.