§ 3-10. Brukermedvirkning og samarbeid med frivillige i helse- og omsorgstjenesten

§ 3-10 gir pasienter og brukere en stemme i hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten formes. Kommunen må sørge for at noen som representerer pasientene og brukerne, faktisk får si sin mening før tjenestene utformes. Virksomhetene som yter tjenester etter loven, må dessuten bygge opp rutiner for å hente inn erfaringer og synspunkter fra dem som mottar hjelpen, i stedet for bare å vente på tilfeldige tilbakemeldinger. Tjenesten skal også åpne opp for samarbeid med brukerorganisasjonene selv og med frivillige lag som driver med de samme oppgavene som tjenesten. I kommuner som ligger i det samiske språkforvaltningsområdet, kommer det en ekstra plikt: de samiske pasientenes og brukernes behov for tilpassede tjenester skal telle med når tilbudet utformes, og den enkelte har en utvidet rett til å bli betjent på samisk, slik det følger av sameloven.

I praksis betyr bestemmelsen at kommunen ikke kan endre rutiner eller tjenestetilbud uten først å høre stemmene til dem tjenesten gjelder for. Dette kan skje gjennom brukerutvalg, spørreundersøkelser eller faste møter med pasient- og brukerorganisasjoner. Kravet om systemer for å hente inn erfaringer tvinger virksomhetene til å jobbe systematisk, for eksempel ved å samle tilbakemeldinger etter avsluttet behandling eller gjennom faste evalueringer, fremfor å stole på enkeltklager som tilfeldigvis kommer inn. Tenk deg en bruker som mottar hjemmetjenester: gjennom en brukerorganisasjon kan vedkommende være med på å forme hvordan tilbudet innrettes, mens en frivillig forening som arbeider med samme målgruppe kan bidra med kunnskap kommunen ellers ikke ville fått.

§ 3-10 står i samme kapittel som flere bestemmelser om hvordan kommunen skal organisere tjenestene sine. § 3-4 pålegger kommunen å samarbeide med andre tjenesteytere når det trengs for et helhetlig og samordnet tilbud, mens § 3-10 sikrer at brukerne selv har innflytelse på hvordan dette tilbudet ser ut. § 3-6 gir pårørende med en tung omsorgsbyrde rett til støtte, og § 3-8 handler om brukerstyrt personlig assistanse - begge ordninger der brukerens og pårørendes egne ønsker står sentralt, i tråd med tanken bak § 3-10. Fjerde ledd bygger på definisjonene i sameloven § 3-1 av hvilke kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk, og viser videre til sameloven § 3-5, som gir enkelte i disse kommunene rett til svar på samisk fra helse- og omsorgsinstitusjoner.