§ 59. Lovbruddsgebyr

Havressurslova·LOV-2008-06-06-37

Kort oppsummert

Den som bryter reglene med vilje eller uaktsomt, kan få lovbruddsgebyr.
Foretak kan få gebyr selv om ingen enkeltperson kan ilegges det.
Gebyret kan settes etter faste satser eller vurderes konkret, og domstolene kan prøve størrelsen.
Gebyr og straff etter kapittel 12 kan ikke brukes for samme lovbrudd.

Lovteksten ordrett

§ 59. Lovbrotsgebyr

Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, kan påleggjast lovbrotsgebyr. Ved brot på føresegner fastsette i medhald av denne lova, kan det berre påleggjast lovbrotsgebyr når dette går fram av forskrifta.

Dersom nokon som handlar på vegner av eit føretak bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, kan føretaket påleggjast lovbrotsgebyr. Det gjeld sjølv om ingen enkeltperson kan påleggjast lovbrotsgebyr.

Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast i kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom anna takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta som den ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka har ført med seg.

Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om fastsetjing av lovbrotsgebyr og føresegner om rente og tilleggsgebyr dersom lovbrotsgebyret ikkje vert betalt ved forfall.

Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Lovbrotsgebyr kan også krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning i fangstoppgjer. Domstolane kan prøve storleiken på gebyret.

Lovbrotsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikkje nyttast mot same lovbrot.

Kilde: Lovdata — Havressurslova § 59

Hva betyr dette?

Lovbruddsgebyr er en administrativ reaksjon (en økonomisk sanksjon fra forvaltningen, uten at saken går til retten) på brudd på reglene i havressurslova eller forskriftene til den. Gebyret kan gis til den som har brutt reglene med vilje eller uaktsomt. For brudd på regler i forskrifter gjelder en ekstra begrensning: Da kan gebyr bare ilegges hvis forskriften selv åpner for det.

Et foretak kan også få gebyr. Det gjelder når noen som handler på foretakets vegne, bryter reglene. Foretaket kan få gebyret selv om det ikke er mulig å peke ut en enkeltperson som kan holdes ansvarlig.

Gebyret kan settes etter faste satser eller vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved utmålingen kan det tas hensyn til den fortjenesten eller mulige fortjenesten den ansvarlige har hatt av bruddet, hvor alvorlig bruddet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og saksbehandling har ført til. Departementet kan gi forskrift om utmålingen og om renter og tilleggsgebyr hvis gebyret ikke betales ved forfall.

Et endelig vedtak om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyret kan også kreves inn via salslaget ved motregning i fangstoppgjør. Domstolene kan prøve størrelsen på gebyret, så den som mener beløpet er for høyt, kan få det vurdert i retten.

Det finnes en viktig sperre: Lovbruddsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikke brukes for samme lovbrudd. Myndighetene må altså velge én av reaksjonene.

Tvangsmulkt og lovbruddsgebyr har ulikt formål: Mulkten skal få pålegget oppfylt, mens gebyret er en reaksjon på et brudd som allerede har skjedd.

Eksempel: Noen som handler på vegne av et foretak, bryter en regel i forskriften, og forskriften åpner for gebyr. Foretaket kan få gebyr selv om ingen enkeltperson blir ilagt gebyr.

Relaterte paragrafer

§ 58Tvangsmulkt

Alle §§ i havressurslova →