Kapittel 11 · Tvangsmulkt og lovbrotsgebyr
Havressurslova § 59. Lovbruddsgebyr
Lovteksten ordrett
LOV-2008-06-06-37§ 59. Lovbrotsgebyr
Hva betyr dette?
Lovbruddsgebyr er en administrativ reaksjon (en økonomisk sanksjon fra forvaltningen, uten at saken går til retten) på brudd på reglene i havressurslova eller forskriftene til den. Gebyret kan gis til den som har brutt reglene med vilje eller uaktsomt. For brudd på regler i forskrifter gjelder en ekstra begrensning: Da kan gebyr bare ilegges hvis forskriften selv åpner for det.
Et foretak kan også få gebyr. Det gjelder når noen som handler på foretakets vegne, bryter reglene. Foretaket kan få gebyret selv om det ikke er mulig å peke ut en enkeltperson som kan holdes ansvarlig.
Gebyret kan settes etter faste satser eller vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved utmålingen kan det tas hensyn til den fortjenesten eller mulige fortjenesten den ansvarlige har hatt av bruddet, hvor alvorlig bruddet er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og saksbehandling har ført til. Departementet kan gi forskrift om utmålingen og om renter og tilleggsgebyr hvis gebyret ikke betales ved forfall.
Et endelig vedtak om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyret kan også kreves inn via salslaget ved motregning i fangstoppgjør. Domstolene kan prøve størrelsen på gebyret, så den som mener beløpet er for høyt, kan få det vurdert i retten.
Det finnes en viktig sperre: Lovbruddsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikke brukes for samme lovbrudd. Myndighetene må altså velge én av reaksjonene.
Tvangsmulkt og lovbruddsgebyr har ulikt formål: Mulkten skal få pålegget oppfylt, mens gebyret er en reaksjon på et brudd som allerede har skjedd.
Eksempel: Noen som handler på vegne av et foretak, bryter en regel i forskriften, og forskriften åpner for gebyr. Foretaket kan få gebyr selv om ingen enkeltperson blir ilagt gebyr.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.