§ 50. Forbud mot ilandføring av fangst fra utenlandske fartøy
- Departementet kan forby at fangst fra ikke-norske fartøy føres i land.
- Forbudet kan brukes mot fangst som strider mot fangstmønster, kvoter eller internasjonale og avtalte regler, eller som flaggstaten ikke kan bekrefte er lovlig.
- Paragrafen er en del av kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske og suppleres av §§ 51 og 52.
§ 50. Forbod mot ilandføring av fangst
- fangsten er frå ein fiskebestand av felles interesse med andre statar, som ikkje er forvalta felles
- fangsten er teken i strid med eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, fører til overfiske av forsvarlege totalkvotar eller er i strid med internasjonale avtalar
- flaggstaten etter oppmoding ikkje kan stadfeste at fangsten er teken i fiskeriaktivitet i samsvar med eit ønskjeleg beskatnings- eller fiskemønster, eller er i strid med reglar om fiskeriaktivitet som er avtalte med ein framand stat.
Paragrafen handler om fangst som utenlandske fartøy vil føre i land i Norge. Ilandføring betyr å bringe fangsten på land. Departementet kan forby dette når fangsten er tatt av et fartøy som ikke er norsk, eller som ikke er i hendene på norske statsborgere eller likestilte. Paragrafen står i kapittelet om tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.
Loven nevner flere situasjoner der forbudet kan brukes. Én gjelder bestander som Norge og andre stater har felles interesse i, men som ikke forvaltes i fellesskap, når fisket strider mot ønsket fangstmønster, fører til overfiske av forsvarlige totalkvoter eller bryter internasjonale avtaler. En annen er at flaggstaten (staten fartøyet er registrert i) ikke kan bekrefte, når den blir bedt om det, at fisket var i tråd med ønsket fangstmønster. En tredje er at fisket strider mot regler som er avtalt med en fremmed stat.
Paragrafen er en kan-regel. Departementet velger selv om og når det vil bruke den. Den gjelder bare fangst fra fartøy som ikke er norske eller norskdrevne, ikke fangst fra norske fartøy.
§ 51 bygger videre på § 50. Der kan departementet fastsette forskrift om forbud mot landing, omlasting og bearbeiding av fangst i norsk havn for utenlandske fartøy som har deltatt i fiske som klart strider mot ønsket fangstmønster eller avtalte regler. § 52 gir departementet myndighet til å forby virksomhet som kan undergrave forvaltningstiltak, for å motvirke ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Sammen gir §§ 50 til 52 flere verktøy mot slikt fiske.
Eksempel: Et fartøy som ikke er norsk, vil levere fangst fra en bestand Norge deler med andre stater uten felles forvaltning. Flaggstaten kan ikke bekrefte, når den blir spurt, at fisket var i tråd med ønsket fangstmønster. Da kan departementet forby at fangsten føres i land.